Denne saken ble først publisert 7. mars 2022.

Fugleinvasjon på og ved tørrfiskhjellene er et stort problem, forteller hvitfisksjef Frode Hardy ved Lofoten Viking. Måker, kråker og ravn står ikke høyt i kurs på Værøy.

– Vi hadde over 1000 kilo tørrfisk, som i utgangspunktet gikk for 200 kroner kiloen. Etter at fuglen hadde vært der, måtte fisken nedklasses til 70 kroner kiloen.

Frode Hardy er hvitfisksjef ved Lofoten Viking AS. Foto: Karianne Laagstein Halvorsen

Løsningen er tilsynelatende en knall oransje koffert som både kjenner igjen fuglearter, og er fylt med tiltak fuglene ikke blir vant til. Hardy angrer ikke på at bedriften for ett år siden investerte i tre Bird Alert-kofferter til røslige 40.000 kroner stykket fra skadedyrbekjemperne i Rentokil.

– Dette var en no-brainer, og noe av det beste som har skjedd tørrfisknæringen. Fuglen er redd, og skyr området.

Sulten styrer fuglen

Lofoten Viking er den største fiskeindustribedriften i Lofoten, og passerte i fjor én milliard kroner i omsetning. Bedriften produserer både pelagisk og hvitfisk som filet og frossen, og ikke minst det viktige eksportproduktet tørket fisk.

Metoden for å tørke fisken foregår slik det har vært gjort i utallige generasjoner, under åpen himmel. Tørking på hjell er verdens eldste preserveringsmetode, og man kunne tro at fugleproblemet har vært konstant.

Foto: Mikaela Berg
Fiskehjellene ved Lofoten Viking AS på Værøy har vært hjemsøkt av fugl. Nå har tørrfiskleverandøren investert i et smartere fugleskremsel. Foto: Karianne Laagstein Halvorsen

– Før, når du sløyet på land, hev du resten i havet. Det har du ikke lov til lenger.

Det er sulten som har gjort fuglene stadig mer aggressive, forteller hvitfisksjefen.

Smarte fugler venner seg

Ved Lofoten Viking har de prøvd de fleste preventive tiltak mot invasjonen som hvert år truer fiskehjellene.

– Vi har prøvd nett over hjellene, men det er både tids- og arbeidskrevende.

Heller ikke patruljerende vakter under tørrfiskhjellene gjorde særlig inntrykk på fuglene. De vente seg også fort til en gasskanon som gikk av på faste tidspunkt.

– Fuglen er ganske smart! sier Hardy.

En kompakt, oransje boks skal utmanøvrere listige fugler. Foto: Wilddetect
Komplett fugleskremmer med solpanel, mikrofon og høyttalere. Foto: Wilddetect

Dette vet skadedyrbekjemper Trond-Arnt Trondsen i den norske grenen av Rentokil det meste om. Det britiske selskapet ruller i disse dager ut et nytt type fugleskremsel, med nettopp tørrfiskhjellene som målgruppe.

– Gasskanoner avfyrt hvert kvarter? Sånne blir måkene fort vant til.

For å være i forkant av smarte fugler, har skadedyrbekjemperne tatt i bruk en dansk oppfinnelse fra Wilddetect. Bird Alert kommer i en knallfarget koffert, og har i både mulighet for konvensjonell gasskanon og lyd i tillegg til at den gjør bruk av kunstig intelligens.

– Den kjenner igjen typen fugl på 250 meters avstand, og sender ut farelyd på fuglens eget språk, forteller Trondsen.

Akkurat nå er enheten i stand til å skille mellom lyder fra fire typer fugl: måke, kråke, stær og gås.

– Gjess er særlig et problem i Danmark.

20 desibel med farelyd

Farelyden kan skrus helt opp i 120 desibel. Det er i ekstreme tilfeller, forteller skadedyrbekjemperen. 120 desibel var for øvrig styrken som fikk The Who inn i Guinness' rekordbok for 1976, som verdens høyeste band rent lydmessig.

Fugler har vært et problem for Lofoten Viking på Værøy. Foto: Lofoten Viking
Bird Alert lytter etter fiender. Foto: Karianne Laagstein Halvorsen

– Hvis det ikke er fugl i området, er den helt stille. Motlyden kommer kun når den registrerer lyd.

Hvitfisksjef Hardy har arbeidsfolk boende i nærheten, og lar varslingen tidligst starte opp klokken seks om morgenen.

– Vi kan ikke la den stå og gjø hele natten. Men, den lager ikke lyd når det ikke er fugl i nærheten.

Hvis det ikke er nok å varsle fuglene om fare, kan boksen selv velge både å variere lyden, og supplere med andre tiltak. Alt kan i tillegg overstyres med en mobilapp.

– Dette krever vel en del veiledning fra leverandøren? spør vi Trondsen.

– Ja, det er for eksempel strenge regler opp mot hekketid, og det er viktig at kunden er klar over dette.

Oppsettet for det intelligente fugleskremslet settes opp i samarbeid med kunde, der innstillingene tilpasses området – for eksempel med flere bokser og variasjon i intensitet. Leverandøren rettleder også om hva som ikke er lov.

– Det er fullt lovlig å forebygge, men bruken er selvfølgelig kundens ansvar.

Strenge regler for hekketiden

Under hekketiden er det ikke lov å skremme fuglen, og systemet skal derfor virke i forkant av hekketiden, og også hindre at fuglene etablerer reir i nærområdet. Da er det heller ikke lov å forstyrre fuglene. Rentokil har lang erfaring fra industribygg, der blant annet strømførende skinner er tatt i bruk på tak og utstikkere.

Tørking på fiskehjell, som her ved Lofoten Viking AS på Værøy, er verdens eldste konserveringsmetode. Foto: Karianne Laagstein Halvorsen

– Akkurat dette produktet har vi testet i to år, og vi ser at fuglene ikke venner seg til signalene.

Også havbruk sliter med et fugleproblem, og Trondsen forteller at dette er en kundegruppe som står på planen. Akkurat nå er ikke Bird Alert satt opp for spesifikt for skarv, som kanskje er hovedutfordringen ved havbrukslokalitetene.

– Vi tester ut for oppdrettsnæringen, ja.

For Frode Hardy er eneste bekymring akkurat nå hvor fugleproblemet forflytter seg.

– Hvis alle kjøper sånt utstyr, blir det lite å spise for fuglene. Da kan det fort bli utrivelig på verandaen, ler han.