– Jeg er svært glad for at Norge og Storbritannia har blitt enige om en avtale om forvaltning av makrell for 2023, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding fredag morgen.

Les også: Norge «betaler» med tre prosent av makrellkvoten for å fiske i britisk sone

Uten de andre kyststatene

Til sammen har Norge og Storbritannia nå fastsatt nasjonale kvoter som utgjør 58,91 prosent av totalkvoten på makrell, som er på 782.066 tonn inneværende år.

  • Norges andel av kvoten er satt til 31,95 prosent. Ifølge avtalen er det imidlertid enighet om å overføre 24.635 tonn fra Norge til Storbritannia, dette i bytte mot norsk adgang til fiske i britisk sone.
  • Etter kvotebytte og overføringer fra i fjor ender årets norske makrellkvote på 245.688 tonn.
  • Norge får fiske 135.141 tonn makrell i britisk sone inneværende år.
  • Den britiske kvoten blir på 210.814 tonn, noe som er 26,96 prosent av totalkvoten, ifølge avtalen som nå er signert. Dette før overføringen fra Norge.

– Storbritannia og Norge er de to største makrellnasjonene, og denne avtalen er derfor et viktig skritt i retning av en enda bedre forvaltning av makrellbestanden og redusert fiskepress. Det hadde selvsagt vært fint om vi hadde fått til en avtale som omfatter de andre kyststatene også, og jeg håper at eksempelet som Norge og Storbritannia nå setter, bidrar til at de andre kyststatene etter hvert kommer etter, sier Skjæran.

Makrellforhandlingene startet i London i midten av oktober i fjor. I desember klarte kyststatene å komme til enighet om totalkvoten for 2023, men ikke hvordan den skulle fordeles eller makrellen forvaltes.

Partene hadde frist til 31. mars på å komme til enighet. Først nå er det altså klart at det kun er Norge og Storbritannia som har klart å lande en avtale for 2023.

Makrellforhandlinger:
  • Kyststatene som forhandler om makrell er Norge, Island, EU, Færøyene, Grønland og Storbritannia. Russland er observatør.
  • Norge, EU og Færøyene inngikk i 2014 en femårig rammeavtale for forvaltning av makrell, som i 2018 ble forlenget ut 2020.
  • Norge hadde ønske om å føre denne videre med fire parter etter Brexit i 2021, men Storbritannia ønsket ikke å videreføre punktet om gjensidig sonetilgang, som var svært viktig for Norges flåte. Dermed var det ikke grunnlag for ny avtale.
  • Norge, som de andre partene, har siden satt egne nasjonale kvoter. I 2023 kom man til enighet med Storbritannia om kvoter og soneadgang. De andre kyststatene er ikke med på avtalen.
Kilde: Stortingsmelding 8: Norges fiskeriavtaler

Fiske i britisk sone

Forhandlinger om en ny samlet fordeling for 2024 starter opp igjen til høsten, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet.

Avtalen med britene innebærer enighet om størrelsen på de nasjonale makrellkvotene, overføringer av makrellkvoter og styrket vitenskapelig samarbeid.

Hele avtalen, som ble signert 8. juni, kan leses

Les også