For første gang siden 2010 åpnes det for et direktefiske etter pigghå for fartøy under 15 meter som fisker med konvensjonelle redskap, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

Reguleringen for 2023 tilsvarer den som gjaldt sist det var åpnet for et direktefiske på pigghå. Da var uttaket av pigghå relativt lavt, opplyser departementet. Forbudet mot fritidsfiske på pigghå oppheves også.

Ingen kvote

Det internasjonale havforskningsrådet, ICES, har gitt et kvoteråd på 17.000 tonn i området for Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) for neste år.

Men det er ikke satt en kvote for pigghå, og forskriften i Norge er tidsubestemt. Dermed kan det bli nødvendig med innstramminger av fisket etter pigghå dersom uttaket viser seg å bli for høyt.

ICES-rådet gjelder for hele Nordøst-Atlanteren, men kvoten er ikke fordelt på relevante kyststater og internasjonalt farvann.

Kommisjonen har pekt på at økt biomasse tillater et begrenset fiske på pigghå, men at utviklingen i fisket må følges tett for å sikre fortsatt gjenoppbygging av bestanden.

En plage

Pigghå er fortsatt oppført som «sårbar» på den norske rødlisten. Haien har vært en plage for mange fiskere, og de siste årene har bestanden bedret seg. Fisker Rune Skarshaug og åtte-ti fiskerkollegaer ropte varsku om de store forekomstene av pigghå gjennom Fiskeribladet i november for to år siden. Flere hadde da måtte gi seg med garn- og linefiske fordi de store forekomstene av pigghå hindret et mulig fiskeri.

– Det er ikke blitt bedre, heller verre. I sommer har det vært ekstra gale. Den verste tida på året er nå og det varer gjerne utpå vårparten, sa Skarshaug i et intervju med Fiskeribladet tidligere i høst.

I fjor gjennomførte Havforskningsinstituttet et eget pigghåtokt i samarbeid med Måløy vidaregåande skule.

Et begrenset direktefiske vil kunne gi langt bedre data på fangst per enhet innsats enn et bifangstfiske, skriver departementet i pressemeldingen.

Pigghå
  • En av de vanligste haiartene i norske farvann.
  • Kunnskapen om bestanden er mangelfull.
  • Pigghå vokser sakte, blir sent kjønnsmoden og føder kun 7–20 unger hvert andre år. Det kan dermed ta mange år før gytebestanden kan ta seg opp igjen, selv uten noe fiske.
  • Pigghå danner store stimer, og hvis man først får pigghå i fangstene er det lett for at det blir i store mengder.
  • Både Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag har krevd at det må forskes mer på bestanden.
Kilde: Havforskningsinstituttet