Fra 1. juli har fiskere måtte bruke råtnetråd i teinefiske etter sjøkreps og taskekrabbe. Fra før er leppefisk og hummer omfattet av et slikt påbud.

Taskekrabbefisker Morten Rott hadde råtnetråden på plass lenge før 1. juli. Allerede i slutten av mai begynte fiskeren å installere råtnetråd på teinene sine. Arbeidet tok han flere dager.

– Det er for galt. Spesielt når det viser seg at jeg daglig må bytte tråden fordi den ryker, sier en tydelig frustrert Rott.

Kom til tomme teiner

Fra før av har Rott hatt noen år med hummerteiner. Også der ble råtnetråden et problem.

– Jeg kom til tomme teiner. Hummerteinene får ikke like mye bank når de dras opp i båten og slippes ut. Derfor var ikke problemet like stort og jeg måtte ikke skifte tråd hver dag. Likevel var det såpass ille at jeg vurderte om jeg i det hele tatt skulle prøve meg på krabbe i år.

– Total galskap

Den eneste grunnen til at fiskeren valgte å prøve seg på krabbe var at han kontaktet Fiskeridirektoratet før han startet. Rott spurte hvor råtnetråden var utprøvd. Svaret han fikk var at tråden var prøvd ut forbi Bergen i skikkelig ruskevær og at tråden tålte dette. Da så Rott litt lysere på fisket etter krabbe.

– Gudene vet hvordan de egentlig har testet ut dette, for det stemmer ikke at tråden holder. Hver dag i over seks uker har jeg måtte bytte tråden. Det er total galskap, sier fiskeren og legger til:

– Det er veldig stor forskjell på bunnforholdene langs kysten. Derfor mener jeg tråden burde vært testet mye mer og forskjellige steder. Det er klart at tråden ikke ryker hvis den ligger på sandbunn, helt i ro.

Usikker på hummerfisket

For hver dag som går må Rott ut med flere tusen kroner for å få byttet tråden. Ikke bare koster det penger, men tid og fangst.

– Det går ikke rundt for oss som ikke fisker for flere millioner kroner i året. Ikke har jeg annen inntekt heller, så jeg må på sjøen. Spørsmålet nå er om hummerfisket går rett i do, for jeg vet ikke om jeg gidder denne galskapen mer. Det er nesten ikke lønnsomt lengre, sier Rott oppgitt.

En annen ting Rott frykter er at det skal bli slutt på krabbefisket, at man ikke lenger vil få tak i fersk, norsk krabbe i butikkene.

– Det er bare trist, men hvis det fortsetter slik blir det til at man ikke gidder mer.

– Lar ikke slike verdier ligge på havets bunn

Nå håper Rott at direktoratet ser på påbudet på nytt. Fiskeren mener at det ikke er rettferdig at alle som driver med teinefiske skal måtte ha råtnetråd. Rott røkter for eksempel teinene sine hver dag, fem-seks dager i uka.

– De sier det er problem med spøkelsesfiske som er bakgrunnen til påbudet, men det er ikke yrkesfiskerne som står for størsteparten av teinene som spøkelsesfisker. Det er hobbyfiskere, sier Rott og fortsetter:

– Jeg har for eksempel tolv teiner på 180 meter. Hvis begge blåsene kappes av en grunn, henter jeg bruket opp så fort som mulig. Det har tross alt en verdi på 15.000 kroner. Jeg lar ikke slike verdier bare ligge på havets bunn.

Videre sier fiskeren at hvis det går noen dager han ikke får røktet teinene på grunn av dårlig vær, kryper krabbene ut når det ikke lengre er mer mat igjen i teinene.

– Det er galt å skjære alle over en kam. Man mister motet.

– Forskjellen ligger nok i kvaliteten på tråden

Seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet sier at de har forståelse for frustrasjonen blant fiskerne.

– Det er riktig som fiskeren beskriver at det kan være forskjell på forholdene det fiskes under, men den største forskjellen ligger nok i kvaliteten på tråden, sier Langedal.

Seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet. Foto: Kjersti Sandvik

Ifølge Langedal er direktoratet kjent med at det selges tråd som har dårlig kvalitet eller av andre årsaker kan ha nedsatt varighet.

– Hadde dette vært den generelle kvalitetsstandard for fire millimeter bomullstråd, så hadde teinene til fiskerne åpnet seg langs kysten allerede.

Varigheten av tråden vil også kunne påvirkes av monteringsmetode i de ulike teinetypene ifølge Langedal.

– Det er viktig å nevne at foreslåtte monteringsløsninger er laget med hensyn til at alle fiskere skal kunne benytte sine eksiterende teiner. Nye teiner fra produsentene vil etter hvert inneha løsninger som gjør det mye raskere å skifte ut tråden.

Allerede innført

Når det gjelder uttesting av teinene sier rådgiveren at testingen inngikk i en bestilling til Havforskningsinstituttet sammen med andre vurderinger rundt innføring av rømningshull iblant annet taskekrabbefiske. Underlaget for dette ble lagt ut i høringen den 28. juni 2021. Det deltok fiskere fra flere områder, men ifølge direktoratet har HI bemerket at det var svært vanskelig å identifisere deltakere til testen, uten at det skal spekuleres i hvorfor.

– Med bakgrunn i anbefaling fra HI, så ble det i høringen lagt til grunn en maksimalt tillatt trådtykkelse på tre millimeter. I tillegg er det svært viktig å nevne at det allerede er innført krav til rømningshull / bomullstråd i andre teinefiskerier som bidrar i spesielt til å høste erfaring under svært varierende forhold, sier Langedal.

Fra svenskegrensa til og med Rogaland er minstemålet 11 centimeter. I resten av landet er det 13 centimeter. Krabbe skal måles over skallets største bredde. Foto: Fabian Zimmermann/Havforskningsinstituttet

Trådbrudd etter fire måneder

Med bakgrunn i dialog med Norges Fiskarlag ble det gjennomført en oppfølgende testingen med hensyn på forbedring av monteringsmetode i noen teinetyper. Denne testingen foregikk fra januar til mai i skjærgården mot Nordsjøen ifølge rådgiveren. Testene inkluderte også slitasjeevne til fire millimeter bomullstråd benyttet på tømmeluker til skotteteiner. Disse testene ble utført under værforhold som er naturlig for årstiden og med god tilgang på krabbe. Første trådbrudd ble observert etter fire måneder.

– Vi vil berømme Fiskarlaget for en god og konstruktiv dialog i denne prosessen. Av hensyn til balansen mellom merarbeid og formålet med rømningshull, så valgte vi også å fravike HI sin anbefaling med tre millimeter tykkelse, ved å tillate bruk av bomullstråd på inntil fire millimeter, sier Langedal.

Rådgiveren minner om at det for fritidsfiskere ikke er tillatt med bruk av bomullstråd tykkere enn tre millimeter. Det er også krav til at alle teiner skal merkes med navn og adresse.

– Krabbene kommer seg ut hvis de vil og det ikke er mer mat i teinene. De klyper seg gjennom alt, sier Morten Rott og viser et typisk slitasjehull i en av teinene. Foto: Privat

Ifølge Langedal brukes det årlig store summer på opprenskning av tapte og gjenstående fiskeredskaper fra yrkesfiske.

– Erfaringer fra opprenskning etter kongekrabbefiske, snøkrabbefiske og etter hvert krepsefiske viser også at det er behov for løsninger som hindrer spøkelsesfiske.

– Fantastisk flinke og ærekjære fiskere

Opprydding etter taskekrabbefiske er rett og slett ikke mulig av økonomiske hensyn, siden fiske praktisk talt foregår langs store deler av kysten og på en måte som vanskeliggjør gjenfinning når det er gått noe tid ifølge rådgiveren. Derfor må hver enkelt bidra gjennom bruk av rømningshull.

– 40 års erfaring med opprenskning av tapte fiskeredskap har vist at vi har mange fantastisk flinke og ærekjære fiskere som setter alt inn på å gjenfinne tapte fiskeredskap. Skulle det ikke lykkes så blir det meldt tapt. Den samme erfaringen har dessverre også vist oss at noen tenker at dette ikke betyr noe og har derfor et avslappet forhold til både gjenfinning og tapsmelding, sier Langedal.

Morten Rott er usikker på framtiden hvis det ikke blir en endring. Foto: Privat

– Har dere noen råd til dem som fisker med krabbeteiner når det kommer til råtnetråd for å unngå at den blir ødelagt så fort?

– Er du misfornøyd med varigheten på tråden så bytt trådleverandør. Så langt som mulig forsikre deg om at dette ikke er gammel tråd, siden bomullstråd er en ferskvare og svekkes dersom den ikke oppbevares riktig, påpeker Langedal.