Vesterålen Havbruk på Myre i Vesterålen har ikke snauere ambisjoner enn at de årlig skal produsere torsk tilsvarende én fjerdedel av hele den norske totalkvoten.

– Det er ingen her som tenker at dette er et luftslott. Vi har konkrete planer og strategier for å realisere dette, sier daglig leder i Vesterålen Havbruk, Brynjar Kværnstuen, til Fiskeribladet.

Sikter på børsen

For første gang forteller hovedaksjonærene om planene for et nytt torskeeventyr fra ei av de havnene i landet hvor det kjøpes mest fersk torsk. Utfordringen i dag er at det meste brytes på land i løpet av noen få hektiske vintermåneder, når skreien står ved kysten. Det gir begrenset med helårige arbeidsplasser, og heller ikke et helårig produkt å tilby kundene.

Sentralt i planene er derfor oppdrettstorsk, 75.000 tonn på sikt, med en noe uviss tidshorisont. I tillegg skal de jobbe for å sikre seg solide 25.000 tonn villfanget fisk. Målet er at konsernet allerede om fire år skal passere én milliard i omsetning og noteres på Oslo Børs.

Målet på sikt er en årlig produksjon på 100.000 tonn torsk. Det er slett ikke noe luftslott, mener de. Fra venstre: Daglig leder i Vesterålen Havbruk, Brynjar Kværnstuen, sjef på Vesterålen Havbruk Produksjonslag, Sondre Mortensen, og konsernets havbruksdirektør Andre Reinholdtsen. Martin Kværnstuen var ikke til stede da intervjuet ble gjort. Foto: Silje Helene Nilsen

Lønnsom hvitfiskindustri

Denne historien starter med en lokal gründer fra Myre som i en årrekke har hatt store vyer på vegne av norsk torskenæring. Den handler om to investorer med hytte i fiskerikommunen og en filetfabrikk noen dager unna skifterett og konkurs.

Andre Reinholdtsen presenterte sine planer for Martin og Brynjar Kværnstuen for første gang i september i fjor. Mens Martin har tjent store penger på teknologiselskapet Kahoot, har Brynjar bakgrunn fra blant annet Forsvaret og eiendomsbransjen. Erfaringen fra sjømatnæringen var null. Etter et par dager med Reinholdtsen lot de seg likevel overbevise om å investere i prosjektene hans.

– Vi skal lage en lønnsom business av hvitfisk, hvor vi styrer hele vertikalen fra havbruk til butikk, sier Brynjar Kværnstuen, som har gått inn som ny daglig leder i konsernet.

I løpet av det siste året har Vesterålen Havbruk kjøpt fiskemottaket bildet er tatt fra, halvparten av aksjene i filetfabrikken Primex på andre siden av havna og slipen ved siden av. Foto: Silje Helene Nilsen

– Det finnes tryggere investeringer enn dette?

– Hvitfisknæringen er lønnsom noen få måneder i året. Anleggene er skalert til å håndtere toppene i hovedsesongen. Om vi klarer å sørge for tilsvarende aktivitet de øvrige syv-åtte månedene av året, er vi ikke i tvil om at hvitfisknæringen kan være lønnsom. Det handler om å tørre å ta risiko og tro på at oppdrettstorsken vi nå har i havet vil være ettertraktet vare, sier Kværnstuen.

Ikke lenge etter første møte i fjor høst la de 17,5 millioner kroner på bordet for å redde filetfabrikken i havna fra konkurs. Den kunne bli en viktig brikke i den videre satsingen. Siden har ballen rullet, i høyt tempo.

Dette er Vesterålen Havbruk:
  • Hvitfiskkonsern med base på Myre i Vesterålen. Driver med oppdrett og levendelagring av torsk, i tillegg til kjøp av villfanget fisk.
  • Satte ut sin første torskeyngel i Øksnes i august 2021, forventer å slakte rundt 700 tonn i 2022 og 3000 tonn i 2023. Målet på sikt er oppskalering til 75.000 tonn.
  • Datterselskaper er fiskemottaket Vesterålen Havbruk Produksjonlag, Vesterålen Havbruk Technology, filetfabrikken Primex Norge (50,1 prosent) og Gadus Genetics AS (50 prosent).
  • Eies av André Reinholdtsen, Martin Kværnstuen, Brynjar Kværnstuen og Linda Martinsen gjennom selskapene Reinholdtsen Holding (36 prosent), Skogsøya Invest (35,6 prosent), Kvæfjord Holding (23,6 prosent) og Marlinda Holding (2,2 prosent). 11 medarbeidere i selskapet har en eierandel på til sammen 2,6 prosent.

Skyter fart

Reinholdtsen har fått meg seg Martin og Brynjar Kværnstuen som hovedaksjonærer i Vesterålen Havbruk. Alle tre har i dag aktive stillinger i selskapet, som henholdsvis havbruksdirektør, finansdirektør og daglig leder.

Siden i fjor høst har de spyttet 130 millioner kroner inn i selskapet, antall ansatte har økt fra syv til 19. De har sikret seg aksjemajoriteten i Primex Norge, en av landets mest moderne filetfabrikker. De har kjøpt slipen vegg i vegg og fiskemottaket på andre siden av havna. De har satt sine første torskeyngel i sjøen og inngått en treårig avtale med Norcod om slakting av inntil 10.000 tonn oppdrettstorsk i året. De jobber med sin egen teknologi for sporing av fisken og har investert 30 millioner kroner i kosttilskudd-produsenten Seagarden.

– Alt som er gjort etter at vi kom inn har basert seg på tankesettet og ideene som Andre har hatt i mange år. Å sitte med slike prosjekter alene er krevende. Én ting er at det koster, men det finnes ikke timer i døgnet til å dra dette i gang alene. Nå kan vi jobbe raskere sammen, sier Kværnstuen.

Andre Reinholdtsen i en årrekke jobbet med levendelagring og restråstoff av torsk. Han har en sterk tro på at det er mulig å heve torsken til laksenivå, både når det gjelder pris og kvalitet. Foto: Einar Aslaksen

Reinholdtsen har hatt en sterk tro på at det er mulig å heve torsken til laksenivå, både når det gjelder pris og kvalitet. Han har i en årrekke jobbet med egne prosjekter innen oppdrett, levendelagring og restråstoff av torsk. Fiskeribladet har omtalt flere av dem.

– Nå begynner det for alvor å bli luft i ballongen, sier han og ler.

– Laksenæringas fortrinn er at de kan levere en høykvalitets vare 365 dager i året. Hvis torskenæringa suppleres med oppdrett, kan vi klare det samme, sier Reinholdtsen.

Ønsker flere aksjonærer

– Hvordan skal prosjektene deres finansieres?

– Skal vi sette ut fisk i de volumene vi planlegger, vil det være svært kapitalkrevende. Vi har derfor et klart mål om å børsnotere selskapet, på hovedlisten, og tenker det er naturlig å gjøre når vi passerer én milliard i omsetning. Neste år passerer vi 500 millioner kroner i omsetning i konsernet, sier Kværnstuen.

Han tror Vesterålen Havbruks helhetlige strategi kommer til å bli et interessant investeringscase.

– Vi kommer til å jobbe aktivt i kapitalmarkedet frem mot notering for å skape en solid aksjonærstruktur og en solid base. Vi ønsker å skape trygge arbeidsplasser og større verdier rundt hvitfisknæringen. Skal vi få fart i satsingen kan ikke vi sitte som eneaksjonærer, da må vi få med oss flere krefter, sier Kværnstuen.

Vesterålen Havbruk kjøpte Holmøy fiskemottak i Myre havn i vår. Mens den ene delen av anlegget skal omgjøres til slakteri, skal de fortsatt kjøpe villfanget fisk fra den andre. Store saltfiskkontrakter er allerede inngått for neste år. Foto: Vesterålen Havbruk

Kamp om arealer

Avgjørende for å lykkes er at de får tilgang på sjøareal å produsere oppdrettstorsken i. Selskapet jobber for tida med 22 ulike lokaliteter og 92 konsesjoner i Troms og Nordland, få av dem regulert i kystsoneplaner.

– Vi jobber ut fra et traktprinsipp og tror ikke vi skal få tilslag på alt, sier Kværnstuen.

Vesterålen Havbruk er langt fra de eneste på jakt etter gunstige lokaliteter for oppdrett av fisk. Søknadsprosessen kan opp mot to år. Flere steder er det motstand lokalt mot oppdrettsplaner.

– Dette blir nok den store flaskehalsen fremover, erkjenner Kværnstuen.

Torskegründerne mener mye av motstanden baserer seg på historiske fortellinger fra sist runde med torskeoppdrett, da hele næringen kollapset. Satsingen som nå gjøres rundt torskeoppdrett kan knapt nok sammenlignes, mener de.

– Det er avlet frem en sjette generasjon domestisert torsk som ikke har kannibalistiske behov, og som ikke viser tegn til å ville rømme. Alt utstyr vi kjører i havet er nytt og moderne og vi slakter fisken før den gyter. Vi hadde vårt første utsett i august og har så langt under én prosent dødelighet, forteller Kværnstuen.

Konsernet utvikler en egen app, basert på blockchain, hvor fisken kan spores hele veien fra fiskefelt til fiskedisk. Foto: Vesterålen Havbruk

Sender live fra merdene

De sier at avtrykkene skal reduseres til det minimale. Det utvikles et merdkonsept som skal samle opp slam. I alle ledd av produksjonen skal de være transparent og sporbar. Alt av rapporter skal publiseres på nett. Fra januar streamer de live fra merdene, slik at folk selv kan se hvordan fisken har det.

– Neste generasjon kommer til å kreve slik informasjon om maten de skal spise. Vi tror dette vil gi oss et konkurransefortrinn. Det vil også være oppdragende for vår egen del, sier Kværnstuen.

De lokker også med flere lokale arbeidsplasser dersom antall lokaliteter blir store nok til å forsvare slike investeringer. Slakteri kan være aktuelt i Harstad-området. På sikt ønsker de også i investere i eget klekkeri og påvekstanlegg. Lokalisering er ikke avgjort, men de har opsjon på en tomt i Bø i Vesterålen.

Torsk fra Vesterålen Havbruks første utsett på lokaliteten Hornet i Øksnes. Fisken nærmer seg nå ett kilo og skal slaktes neste høst. Foto: Privat

Aktuelt med oppkjøp

Torsken de satte i merd ved Hornet utenfor Myre i august nærmer seg ett kilo. Ifølge gründerne ser det veldig lovende ut. Etter planen skal de slakte opp mot 700 tonn av egen fisk neste høst, i 2023 øker til de 3000 tonn.

I tillegg til produksjon av egen fisk, skal de slakte et betydelig kvantum for Norcod. Det skal skje på Vesterålen Havbruk Produksjonslag, tidligere Sommarøy Produksjonslag, et fiskemottak med lange tradisjoner i Myre havn.

Daglig leder Sondre Mortensen har fått ansvaret med å snu blodrøde regnskapstall ved hjelp av oppdrettstorsk og et større volum villfanget torsk enn de tidligere har kjøpt.

– Målet på sikt er å kjøpe 25.000 tonn villfisk. Kvotene går ned, konkurransen om råstoffet er tøff. Hvordan skal dere klare det?

– Vi skal være langt mer aggressive og ikke se på at andre praier alle båtene i vinter, sier Mortensen – som er fersk fiskekjøper vegg i vegg med landets største hvitfiskaktør, Myre fiskemottak.

– Vi skal også «source» inn fisk fra andre mottak, og har en plan om å gjøre flere oppkjøp fremover, sier Kværnstuen, denne gangen noe mer ordknapp.

Sondre Mortensen tok i vår over som daglig leder ved Vesterålen Havbruk Produksjonslag. Han har bakgrunn fra laksenæringen. Foto: Silje Helene Nilsen

Får de levert en høykvalitets fisk, lover de å betale en bedre pris til fisker.

– En garnbåt som stubber kan levere like god kvalitet som en line- eller snurrevadbåt. Det handler ikke om brukstyper, men håndtering. Men jeg kan si allerede nå at snurrevadbåtene med 100 tonn i rommet ikke er de som vil ligge mest ved vår kai, sier Reinholdtsen.

Flytter saltfiskproduksjonen til Bø

Saltfiskkontraktene for neste år har de nylig vært i Portugal og signert, ifølge gründerne til gode priser. For å håndtere den planlagte økningen i volum i Myre havn, flagger de ut dagens saltfiskproduksjon til nabokommunen Bø. Der har de leid anlegget til Hovden Fiskeindustri i Straumsjøen og nye stillinger skal lyses ut. I første omgang rundt fire.

Gründerne frykter ikke at de planlagte oppdrettsvolumene fra flere satsende aktører skal påvirke torskemarkedet negativt, tvert imot.

– Verdens befolkning er økende, og markedet enormt. Én eneste aktør ønsker å kjøpe de volumene vi planlegger å produsere de neste fire årene. At oppdrettstorsken vil utkonkurrere den villfangede torsken tror jeg derfor ikke. Det er et marked for begge, sier Kværnstuen.