1. juli la Havforskningsinstituttet ut på det årlige makrell-økosystemtoktet i Norskehavet.
Forskerne har nå hatt mannskapsbytte. I løpet av helgen før mannskapsskifte i Tromsø, foretok «Eros» et «minisurvey» i Vestfjorden området inn til Svolvær etter forespørsel fra fiskerinæringen. Der ble det fanget mindre til moderate makrellfangster, mellom 300–800 kilo makrell, etter 30 minutter tauing fra 0–35 meters dyp med Multpelt 832-trålen. Trålingen foregikk for øvrig under krevende vindforhold som kan ha påvirket resultatene.
Det skriver toktleder Leif Nøttestad i en oppdatering fra toktet på epost til Fiskeribladet.
Dårlig vær betyr lengre tid
«Eros» og «Vendla» startet utseilingen fra Tromsø i sørvestlig frisk bris, overskyet vær og kun 9.5°C i luften, forteller toktlederen i løypemeldingen. Vinden økte i opptil sterk vestlig kuling, altså vind og vær midt mot kursretningen og i baugen både for «Eros» og «Vendla».
Denne værtypen og vindretningen vedvarte i flere døgn og har medført forsinkelser i toktgjennomføringen for begge fartøyene.
– Vi måtte redusere farten for å unngå for mye støy på de akustiske registreringene etter sild og kolmule, skriver Nøttestad videre i løypemeldingen.
I tillegg brukte forskerne lengre tid på stasjon på grunn av sterk vind, høy sjø og krevende strøm. Det positive er at de så langt har fått gjennomført alle de nødvendige forskningsoppgavene underveis som planlagt om bord på «Eros» og «Vendla».
Varierende fangster, men økende trend
Fangstmengdene med makrell har variert, viser Nøttestad til. Trenden generelt har vært økende både på «Eros» og «Vendla» etter at andre del av toktet startet med kartlegginger langs øst-vest kurslinjer i Norskehavet ved 69°N og 70°N, skriver han. Det oppdaterte kartet viser makrellfangster tatt så langt om bord på de to norske fartøyene «Eros» og «Vendla» fra toktstart 1. juli og fram til torsdag 22. juli.
Det har vært lave og spredte akustiske registreringer av nvg-sild i de kartlagte områdene så langt på toktet, med unntak av økte akustiske registreringer av sildestimer i de øverste vannmassene sørøst av Jan Mayen. De biologiske prøvene så langt viser en dominans av 2016-årsklassen.
- Les også: Her har makrelltoktet vært til nå.
Kolmuleregistreringer
Kartleggingen vestover utover kontinentalskråningen gav havforskerne også muligheter til å utføre tråling på akustisk registrering av kolmule. Kolmula står spredt utover store havområder, men hovedsakelig i små og veldig spredte konsentrasjoner mellom cirka 150–400 m dyp avhengig av tid på døgnet.
Forskerne samler systematisk inn otolitter (øresteiner) og genetiske prøver til nye metoder for å skille ulike sildepopulasjonar. Det foregår også et eget innsamlingsprogram og undersøkelser om bord av parasitten Kudoa thyrsites som gir «gelémakrell» og kvalitet på makrellen.
– Vi tar også makrellprøver i hele Norskehavet til bruk i utvikling av ny metode for genetisk identifikasjon av makrellens mageinnhold, skriver Nøttestad.
Planktonprøvene fra WP2 håven (0-200 meters dyp) tatt om bord på «Eros» og «Vendla» under hele toktet blir først veid og analysert på land etter toktslutt ved Havforskningens laboratorier i Bergen.
Plankton og beiteforhold
Resultatene knyttet til beiteforholdene og dyreplanktonkonsentrasjoner i Norskehavet i sommer vil således først bli tilgjengelig noe senere. Videre vil oseanografiske data om sjøtemperatur, saltholdighet og næringssalter bli kvalitetssikret på Havforskningsinstituttet i Bergen før resultatene gjøres offentlig tilgjengelig.
Det har vært svært vanskelig å utføre sjøpattedyrobservasjoner de siste dagene etter mannskapsskifte i Tromsø, på grunn av høy sjø og mye hvite skumtopper. Under første del av toktet, preget av rolige vær- og vindforhold, var de visuelle observasjonene dominert av vågehval og flokker av grindhval, men også innslag av spekkhoggere, finnhval og spermhval.
Makrell-økosystemtoktet fortsetter for «Eros» og «Vendla» frem til 3. august.
