Ett av målene med kvotemeldingen, som Stortinget vedtok i fjor, var å forenkle kvotesystemet. Det ble blant annet vedtatt at de årlige deltakeradgangene og konsesjonene, som i dag kreves for å kunne delta i lukket gruppe i viktige fiskerier, skulle erstattes med fiskeritillatelser.
Det ble også besluttet å innføre faste og gjennomgående kvotefaktorer for alle fartøy i lukkede fiskerier. Kvotefaktoren gir uttrykk for hvor stor andel av disponibel kvote et fartøy kan fiske av en aktuell bestand. Med faste kvotefaktorer vil kvotegrunnlaget fordeles direkte til enkeltfartøy, uten å måtte gå veien om en gruppekvote.
Dette innebærer at nåværende system med ulike fordelingsnøkler basert på bruttotonnasje, konsesjonskapasitet og hjemmelslengde utgår.
Her finner du alle dokumentene i høringen.
Fire forskrifter samles i én
Fiskeridirektoratet har nå laget et forslag til en ny forskrift om tildeling av fiskeritillatelser og faste kvotefaktorer. Denne ble onsdag sendt ut på høring i næringa. Høringsnotatet er omfattende, på hele 130 sider, og høringsfristen er satt til 12. februar neste år.
Den nye forskriften skal erstatte fire gamle; konsesjonsforskriften, deltakerforskriften, forskrift om strukturkvoteordning for havfiskeflåten og om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten.
Fiskeridirektoratet mener omleggingen til fiskeritillatelser ikke vil føre til vesentlige endringer for det enkelte rederi. Faste kvotefaktorer mener de vil forenkle kvotesystemet og gjøre det mer likt på tvers av ulike fiskerier. De mener det også vil gi rederiene mer forutsigbarhet, ved at de vet hvor stor andel av en kvote de vil ha disponibel i et fiskeri.
Tidligere ekspedisjonssjef i Nærings- og fiskeridepartementet, Vidar Landmark, har vært sentral i arbeidet med kvotemeldingen. Han sa til Fiskeribladet tidligere i år at kvotemeldingen har fått et ufortjent dårlig rykte, og at endringer som dette har blitt overskygget av støyen rundt strukturgevinst.
– Fiskeritillatelsene er et stort fremskritt i det juridiske rammeverket for kystflåten. Gjennomgående kvotefaktorer for alle fartøy er også en stor forbedring i rammeverket for hele fiskeflåten, sa han.
Vil forenkle og harmonisere
Fiskeridirektoratet skriver i sitt høringsnotat at de ønsker å legge til rette for at næringen skal kunne kommunisere digitalt med forvaltningen, og at saksbehandlingen skal automatiseres mest mulig.
De mener imidlertid at dagens regelverk ikke er «digitaliseringsvennlig».
«Kombinasjonen av regelverk knyttet til deltakelse, inkludert struktur og de årligere fiskerireguleringene der det både er skjønnsbestemmelser og hvor begrep ikke er harmonisert, gjør at det er krevende å ha oppdaterte registre til enhver tid», skriver direktoratet.
Dette gjøre ressursbruken for alle parter unødvendig høy og risikoen for feil øker. Ved innføring av det nye kvotesystemet mener Fiskeridirektoratet derfor at forenkling og harmonisering må tillegges stor vekt. Det kan få noen uheldige konsekvenser.
«Det vil kreve at det gjøres noen valg og fastsettes noen prinsipper som i overgangen mellom dagens og fremtidig kvotesystem vil kunne medføre at enkeltfiskere eller grupper vil hevde at forutsetningene har endret seg, og at de kommer dårligere ut. Det er imidlertid etter vårt syn vanskelig å ivareta alle mulige forhold samtidig som et nytt system skal være enklere, mer fleksibelt og mindre kostnadskrevende for både næringslivet og det offentlige», skriver direktoratet.
Sammenslåing av tillatelser
I behandling av kvotemeldingen sluttet Stortinget seg til forslaget om å slå sammen strukturgruppene for torsketrål og seitrål, samt strukturgruppene for ringnotfartøy, pelagisk trål og nordsjøtrål. Dette er direktoratet bedt om å vurdere i arbeidet med ny forskrift.
Mens sammenslåing av torsketrål og seitrål får grønt lys fra direktoratet, mener de imidlertid at sistnevnte sammenslåing krever nærmere avklaringer. Konsekvensene vil der blant annet avhenge hvordan strukturkvotefaktorer skal håndteres i en ny gruppe.
«Når det gjelder sammenslåing av ringnot, pelagisk trål og nordsjøtrål og makrell kystnot og garn/snøre er det identifisert en del problemstillinger som må avklares. Hvorvidt en slik sammenslåing vil innebære en forenkling og forbedring for næring og forvaltning vil avhenge av hvilke premisser som legges til grunn og hvilke løsninger som finnes. Det er spesielt viktig at det avklares at strukturregelverket vil kunne være likt for alle fartøy i en eventuell ny tillatelsesgruppe», skriver de.
Kvotefleks krever digitalisering
Stortinget har også vedtatt en kvoteutvekslingsordning og kvotefleksibilitet på fartøynivå.
«Dette vil kunne øke lønnsomheten for det enkelte rederi samtidig som det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. For at disse løsningene skal kunne innføres er det nødvendig at den grunnleggende digitale infrastrukturen er på plass gjennom oppdaterte registre over tillatelser og kvoter, noe som igjen krever at regelverket lar seg digitalisere», skriver direktoratet.
Skjæringsdato og vanntette skott
Fiskeridirektoratet mener følgende bør legges til grunn i det nye kvotesystemet:
- Det opprettes et skjæringstidspunkt for innføring av de nye tillatelsene/grupper av tillatelser.
- Det innføres samtidig vanntette skott mellom de ulike tillatelsesgruppene.
- Etter skjæringstidspunktet behandles alle fartøy innenfor en tillatelsesgruppe likt med hensyn til regelverk for struktur- og kvoteregulering.
- Begrep og prinsipper for regulering harmoniseres på tvers av tillatelsesgruppene (så langt det lar seg gjøre).
