Som Fiskeribladet har omtalt ved flere anledninger, er det stor debatt rundt brosmereguleringene, der særlig Norges Kystfiskarlag har vært kritisk. Debatten oppsto etter at det ble innført totalkvote på både brosme og lange i fjor.
I år er det satt en totalkvote på 8071 tonn brosme og 8600 tonn lange.
Nytt fra i år er at det er innført gruppekvoter for kystflåten (fartøy under 28 meter) i disse fiskeriene nord for 62-graden. På grunn av stor nedgang i torskekvotene er det forventet at fisketrykket vil øke på både brosme og lange de neste årene.
Forslag sendt på høring
Fiskeridirektoratet forventer at gruppekvoten til kystflåten vil bli betydelig overfisket om det ikke settes tiltak som demper fisketrykket. 24. januar i år sendte derfor Fiskeridirektoratet ut på en høring med forslag til hvordan slike tiltak kan se ut.
Direktoratet foreslår 20 prosent tiltatt bifangst av brosme og 30 prosent bifangst av lange, avregnet på ukebasis for fartøy under 28 meter.
Kystfiskarlaget har nå sendt sitt høringssvar på disse tiltakene. Det er ikke ukjent at bifangstgrensen er møtt med stor motstand i laget, og i høringssvaret blir dette gjentatt. Laget skriver at «flere industriaktører har varslet at de vil måtte stenge all aktivitet på høsten på grunn av råstoffmangel som følge av dette», står det i høringssvaret.
– Reduksjonen i fiskeriet vil ramme den kystnære lineflåten alvorlig og dermed også oss som jobber for å holde helårsåpne anlegg, sa Nøstvold til Fiskeribladet like før jul i fjor.
Kritiserer fordelingen
Videre kritiserer Kystfiskarlaget hvordan kvotene er fordelt mellom kyst og hav.
Kystfiskarlaget mener fordelingen ikke har vært gjenstand for en ordentlig høringsprosess:
«Fordelingsnøkkelen som Fiskeridirektoratet og senere Nærings- og fiskeridepartementet besluttet å benytte oppleves som en ren videreføring av forslag fra Norges Fiskarlag, men var aldri sendt ut på høring blant de berørte. Dette mener Norges Kystfiskarlag er svært kritikkverdig all den tid innspillene viser at organisasjonene står svært langt fra hverandre i dette spørsmålet», skriver de i sitt høringssvar.
– Betydelig økt sitt uttak
Kystfiskarlaget skriver videre at den havgående flåten «har betydelig økt sitt uttak av brosme sammenlignet med tidligere år», og viser til at fangststatistikken viser at flåten over 28 m har levert 66 prosent mer brosme sammenlignet med samme tid i 2022, kystflåten har til sammenligning økt uttaket med 18 prosent mot samme tid i 2022.
«Kystfiskarlaget mener det er særs uheldig at den minste flåten nå blir skadelidende ettersom det er større fartøysgrupper som i all hovedsak står for det økte uttaket», hevdes det.
– Urimelige påstander
Norges Fiskarlag har fått med seg høringsinnspillet fra Kystfiskarlaget og går på sine nettsider i rette med laget.
I en pressemelding med tittelen; «- Urimelige brosmepåstander» på Fiskarlagets nettsider fredag tilbakeviser Fiskarlaget flere momenter i Kystfiskarlagets høringssvar. De mener Kystfiskarlagets påstander om at havfiskeflåten har stått bak et økt uttak av brosme, er usaklig.
Videre sier Fiskarlaget at organisasjonens forslag til fordeling mellom flåtegruppene, er vedtatt av landsstyret etter enstemmig innspilling fra en intern arbeidsgruppe. Denne har hatt representanter fra de ulike flåtegruppene og alle deler av landet.
«Forslaget bygger på et gjennomsnitt av fangstfordelingen i perioden 2003–2022. Det er ikke riktig, slik Kystfiskarlaget hevder, at større fartøy over 28 meter har økt sitt uttak på bekostning av mindre fartøy», skriver Fiskarlaget.
Fiskarlaget viser til at i perioden fra 2003 til 2007 hadde fartøy under 28 meter en fangstandel på knapt 27 prosent, mens denne andelen for perioden 2018–2022 hadde økt til over 43 prosent.
«Fiskarlagets fordelingsforslag følger en etablert praksis om at ressursfordelingen må ta utgangspunkt i historisk fiske, og ikke kan baseres på et øyeblikksbilde», skriver Fiskarlaget.
Organisasjonen påpeker at totalkvoter på brosme medfører at alle fartøygrupper rammes, og at de har stilt spørsmål til grunnlaget for kvotefastsettingen.
Direktoratet enig med Fiskarlaget
Før jul i fjor ba Nærings- og fiskeridepartementet om svar fra Fiskeridirektoratet på flere spørsmål om kvotefordelingen mellom hav og kyst. Det viser dokumenter Fiskeribladet har fått innsyn i.
Direktoratet ble spurt om hvordan de har vurdert Kystfiskarlagets innspill i saken. De viste også til at Fiskarlaget har basert sitt forslag på 20 års fangststatistikk, og ikke 10 år, og ba om oversikt over hvordan sistnevnte fordeling ville se ut.
Direktoratet skriver i sitt svar at de oppfatter det Fiskarlaget har lagt frem som et grundig arbeid, som de ikke har faglige innvendinger mot. De skriver videre at de fulgte med på den minste kystflåtens fiske utover høsten i fjor. Selv om noen kan ha hatt utfordringer, mener direktoratet at det ikke er grunnlag for den situasjonsbeskrivelsen Kystfiskarlaget kommer med.
«Vi kan altså ikke finne faglig grunnlag som taler for at en særskilt prioritering av kystflåten er nødvendig for at det skal være mulig å gjennomføre et fiske etter andre arter», skriver direktoratet.
De minste kunne fått mer
Dersom fordeling av kvotene mellom hav og kyst hadde vært basert på en tiårsperiode, ville fartøy under 28 meter fått en større andel av kvotene, opplyser direktoratet:
- Andel til kyst basert på 20-årsperiode: 36,94 prosent brosme, 53,64 prosent lange.
- Andel til kyst basert på 10-årsperiode: 45,87 prosent brosme, 60,03 prosent lange.
På spørsmål fra departementet om hvorfor fordelingen er basert på en 20-årsperiode, viser direktoratet til den interne arbeidsgruppen i Fiskarlaget, som har jobbet mye med saken. Arbeidsgruppen har grunngitt valget om en 20-årsperiode med at dette reflekterer den historiske fordelingen på en god måte. Det pekes på at fisket for fartøy over 28 meter ble adgangsbegrenset i 2011, mens det fortsatt var åpent for båtene under.
«Fiskeridirektoratet konstaterer at det har skjedd endringer i adgangsreguleringen i tråd med det Fiskarlaget har lagt til grunn, og har for øvrig ingen faglige holdepunkter for å fravike vurderingen av at valgt referanseperiode reflekterer den historiske fordelingen og utviklingen i fisket på en god måte», heter det i svaret til departementet.
Nærings- og fiskeridepartementet ga til slutt sin støtte til fordelingen som er foreslått av Norges Fiskarlag.
