I Østersjøen kollapset torskebestanden. Forsker spør seg om det samme kan skje med kysttorsken i Norge.

På midten av 90-tallet begynte man å se en endring i torskebestandene i Østersjøen. Fram til da var det normalt at det ble fisket rundt 150.000 til 200.000 tonn torsk hvert år.

I 2018 ble torskekvoten satt ned til 29.000 tonn. Da ble det bare fisket 8.300 tonn torsk. Året etter var det så lite og liten torsk, at torskekvoten ble satt til null.

– Virkelig trist

– Det er virkelig trist at når ICES (Det internasjonale havforskningsrådet) ser på Østersjøen og torskebestanden der, så ser de ingen bedring. Prognosene ser ikke bra ut, sier Konrad Stralka, en av de som var med å opprette stiftelsen Baltic Waters 2030.

Stiftelsen jobber for å forbedre miljøet i Østersjøen, og øke kunnskapen om utfordringene havet står overfor.

Reproduser seg ikke

Baltic Waters 2030 har startet et samarbeid med blant annet Nofima for å lære mer om oppdrett av torsk. Tanken er å produsere torsk med stamfisk fra Østersjøen og sette dem ut på bestemte steder. Dette skal gjøres gjennom et prosjekt kalt ReCod.

Johanna Fröjd er prosjektleder i ReCod. Hun kan fortelle at Østersjøen er et hav med lite vannutskiftning, varierende saltinnhold og oksygenfattig bunn. Dette gjør at torsken ikke klarer å reprodusere seg.

– Torsken er avhengig av en hvis salinitet og oksygeninnhold for å få befruktet eggene og for at larver og yngel skal overleve. Derfor planlegger vi å ta vill torsk til våre produksjonsfasiliteter, hvor vi gir dem optimale forhold til å reprodusere seg. Deretter vil vi sette ut larvene og se om de overlever, forklarer Fröjd.

– Vi har mye å lære av Norge

I Norge har Nofima jobbet med et avlsprogram for torsk siden 2002 for å avle fram en torsk som er egnet for lønnsomt oppdrett. Dette gjør de på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Denne kunnskapen om stamfisk, egg og yngel gjør at Nofima kan bidra til at torsken i Østersjøen kommer tilbake slik Baltic Waters 2030 jobber for.

– Vi har mye å lære av Norge. Håpet er å få masse kunnskap via Nofima, slik at vi etter hvert kan slippe ut torsk i Østersjøen som er 10–12 centimeter store, sier Stralka.

– Bekymringsverdig

Stamfisken ReCod har brukt i år har en gjennomsnittsstørrelse på 400 gram.

Forskning gjort ved avlsprogrammet for torsk viser at økende alder og størrelse hos stamfisk har stor betydning for yngelens overlevelse, vekst og også sykdomsresistens.

– Det er både interessant og bekymringsverdig at en så liten torsk gyter, sier Øyvind J. Hansen, leder for Nofimas avlsprogram for torsk.

Forskjellig torsk

Torsken som skal brukes til reproduksjon er torsk fra Østersjøen. Ifølge Stralka finnes det to forskjellige populasjoner av torsk i Østersjøen. En fra øst og en fra vest. Torsken fra øst og vest kan ikke gyte med hverandre siden de er tilpasset et liv i forskjellige saliniteter og i tillegg gyter på forskjellige tidspunkter på året.

– Derfor må vi ta torsk fra den østlige delen av Østersjøen siden det er lav salinitet der vi skal sette dem ut, sier Stralka.

Sildebestanden minker

Det er ikke bare torsken som har minket i Østersjøen. Sildebestanden har også blitt mindre. De siste tjue årene har bestanden minket med 80 prosent, ifølge Stralka.

Dette bekymrer forskeren i Nofima. Han stiller spørsmål ved om dette kan skje i Norge også.

– Vi vet at kysttorsken allerede er rødlistet. Spørsmålet er om scenarioet i Østersjøen kan ramme den norske torsken. Derfor er det veldig fint å kunne samarbeide med Baltic Waters 2030, for å lære fra dem.

Fiskepress

Videre sier Hansen at det interessante er at Baltic Waters 2030 mener at det er det høye fosfat-nivået i Østersjøen i kombinasjon med for høyt fiskepress, som har forårsaket kollapsen i torskebestanden. Fosfatnivået har økt primærproduksjonen som igjen har gitt redusert oksygeninnhold på havbunnen og på dypt vann hvor torsken gyter.

– Det er også svært bekymringsverdig at de sier at selv om de nå har redusert fosfat-nivået tilbake til 1950- nivå ved hjelp av rensing av utslipp, så mener de at det vil ta 50 år før havbunnen får et høyere oksygennivå på havbunnen, sier Hansen.