– Det er ikke nytt i krepse- og flyndrefiske, men nytt for rekefiskere. Vi har fått sydd nye, lette tråler på Flekkerøya, og fangstene ser lovende ut. Men vi har fortsatt noen justeringer å gjøre, sier fisker Frode Jensen (43) i Tempofisk AS fra Søgne i Agder.

– Investert i mye nytt utstyr

I stedet for to store trål, har de altså nå fire mindre. De går ikke like høyt, men går atskillig bredere.

– Vi øker fra 160 til 230 meter bredde, og utstyret er lettere og mindre. Reka holder seg langs bunn, så vi tror det skal gå bra, sier Jensen.

Sensorer viser hvordan trålene går på bunnen, så det likner video.

– Vi har investert i mye nytt utstyr, og fått Scanmar til å utvikle nye sensorer, sier Frode Jensen.

Han tripper på brygga, i styrhuset og på dekk. Nå skal han ut i sørvesten med to sønner pluss en fetter for å hale reker i sommerferien. Det siste skiftet tok inn 600 kilo med kokt reke de siste 22 timene, på to hal. Det skal han vel slå.

Rekefisker Frode Jensen illustrerer at det er god plass til å behandle fisk i fabrikken. Foto: Ole Dag Kvamme

Fisk og reker

Hos Frode Jensen går trålen 20 timer i døgnet. Unntatt tre dager rundt jul er «Tenor» på 35 meter og «Tempo» på 27 meter i kontinuerlig drift.

– Det er et råkjør. Men det er sånn vi driver, sier Frode Jensen.

– Begge fartøyene fisker reker nå om sommeren. Vi få se hvor lang tid «Tenor» bruker på å fiske kvota vår på 68 tonn.

Med «Tenor fisker Jensen 60 prosent fersk fisk og 40 prosent reker. «Tempo» fisker 80 prosent reker – alt med trål. Begge båtene holder seg sør for 62. breddegrad.

Mannskapene går to uker på, to uker av. Fangsten leverer de til Egersund, Karmøy, Haugesund og Mandal, for det meste.

Rekefisker Frode Jensen viser et sonarbilde fra trålen om bord på «Tenor». Foto: Ole Dag Kvamme

Må fiske mer og spare mer

Han sparer ikke på dieselen, og med døgnkontinuerlig drift bør inntektene opp for at ikke lotten til mannskapet skal gå for mye ned. Likevel antar de at lønningene går ned rundt 20 prosent i år.

– Mens jeg i fjor brukte rundt 8,5 millioner kroner på diesel av en omsetning nær 40 millioner kroner i fjor, regner jeg med å nærme meg 18–20 millioner kroner i diesel i år, selv om vi nesten bare fyller i Danmark, sier Frode Jensen.

Jensen må altså fiske mer og spare mer.

– Diesel er definitivt den største utgiften i tråling. Når vi trekker fra fellesutgifter som diesel, mat, internett og forsikringer, er det ikke mye igjen. Den økte dieselprisen går rett på lommeboka til mannskapet. De lever av tariffbaserte prosentsatser av nettoinntektene, sier Jensen.

Unntatt tre dager rundt jul er «Tenor» på 35 meter og «Tempo» på 27 meter i kontinuerlig drift. Foto: Ole Dag Kvamme

– Vi har kanskje klart å øke fiskeriet litt, det er krisetider. Nå har dieselprisene falt et par kroner igjen, så hvis den holder seg stabil og ikke øker, bør det gå, sier Jensen, som stort sett fyller i Danmark:

– Det handler om likviditet. I Norge legger vi ut for moms og avgifter, og får noe igjen, men det er neste år, sier han.

Frode Jensen eide fiskebåtene sine selv, fram til han bygget «Tempo» i 2012, da han solgte en tredjedel til lokale aksjonærer for å finansiere bygging. Fortsatt har han to tredeler av selskapet Tempofisk AS, hvor begge båtene er registrert.

Doblet omsetning med ny båt

En omsetning på rundt 20 millioner kroner i året er doblet etter at «Tenor» kom i full drift fra 2020. Regnskapene fra 2021 viser en omsetning på 40 millioner i fjor, opp 5 millioner fra året før.

«Tenor» på 35 meter er en av Jensens to trålere. Foto: Ole Dag Kvamme

Årsresultatene har vært rundt 3 millioner kroner de siste årene. Jensen tar ikke ut utbytte. Alt pløyes tilbake til selskapet. Med moderne båter som ikke synker mye i verdi, opparbeider han stadig større underliggende verdier i selskapet sitt. Også kvotene har steget mye i verdi, uten at det reflekteres i regnskapene. Men han tenker ikke realisere noe av det.

– Nei, hvorfor skulle jeg det? Jeg har aldri tatt ut penger. Det er fiske som driver meg, og jeg håper jo disse her vil overta når vi kommer så langt, sier han, og peker på lysluggene med T-skjorter med skipets logo på.

– Jeg kunne solgt alt og slappet av. Hele livet mitt er bygget av å jage fisk, profitt og penger. Det er den spenningen jeg lever for, sier Jensen.

Fremtidens fiskere? Frodes sønn Sondre Jensen (t.v.) og fetter Cedrik Jensen får prøve skipperstolen. Foto: Ole Dag Kvamme

Tror fortsatt han skal tjene penger

Det er ikke gitt at driften vil kaste mye av seg framover. Jensen tror hardt på satsing på teknologi, gode skippere og dyktige mannskaper som vil jobbe hardt på moderne båter – så kan du tjene noen kroner, sier han.

– Men det betinger at vi aldri stopper. «Tenor» driftes 8.000 timer i året. Den har gått 21.000 timer etter bare 2,5 år. Året har som sagt ikke mer enn 8.750 timer. Vi stopper aldri, unntatt tre dager rundt julaften. Det er et råkjør, men det er slik vi driver, sier han.

«Tenor» kom inn midt om natten, og det er tidlig morgen når Jensen avløser skipper Jan Åge Mål. Fangsten vet han allerede hva er: Den deler de på messenger med noen sentrale personer på fartøyet og mottakene.

- Vi har en ekstremt drivstofføkonomisk båt, forteller Frode Jensen. Foto: Ole Dag Kvamme

Men vi vil gjerne høre mer om lønnsomheten. Med mindre kvoteutgifter i regnskapet mener Jensen han klarer seg med mindre inntekter enn for eksempel Bjørn Kjellby, som med to liknende båter i hvitfiske har gjeld på nær 150 millioner og kvoter for 101 millioner – må ha større omsetning.

– Jeg kunne hatt inn flere eiere, og kjøpt mer kvoter og flere båter, men da ville jeg også mistet eierskapet. Jeg har mindre å fiske på, men har mindre gjeld. Så har jeg styringen selv, sier Jensen.

Jensen vil helst ha styringen selv når det gjelder eierskap i rederiet. Foto: Ole Dag Kvamme

Været bestemmer

Han sender en av mannskapene på butikken for å kjøpe ekstra godteri til ungene og dagene som venter. Snart seiler de, enten et par timer ut eller fem timer ut – det avhenger egentlig av været.

– Været bestemmer, de melder litt vind, så vi får se, sier Jensen.

Er det så tilfeldig? Nesten. Erfaringene etter 24 år på havet gjør at han vet hvor rekene står i syklusen på de ulike årstiden. Trålen drar de over mudderbunn på 250–400 meters dyp, på områder hvor det har vært trålet siden krigen.

– Vi har en ekstremt drivstofføkonomisk båt, svarer Jensen, på spørsmålet om det ikke er veldig dyrt å dra trålen så dypt 20 timer i døgnet.

Samme motor, større trekkraft

– Begge båtene mine har rundt 1000 hestekrefter. Det samme hadde båten jeg hadde fra 2007 til 2014. Alle er Caterpillar 3508. Alle har gir fra Nogva Heimdal, men nå har motoren en trekkraft på 22 tonn, mot 13,5 tonn på den gamle, sier Jensen.

Hemmeligheten ligger størrelsen på propellen og giret. Det veier 6 tonn, mer enn motoren på 4,8 tonn.

– Vi har en omdreining på 112 per minutt, mot tidligere 330. Vi var blant de første i verden til å satse på drivverket og propellene fra Nogva Heimdal. Girene gir en ekstrem utveksling. Mange sa det ikke ville gå, at vi tok en stor risk. Men det har gått bra. Vi sparer svært store ressurser på dieselbruk med dette giret, sier Jensen.

Om bord har de også en hjelpemotor, som slurper 1000 liter diesel i året for å skaffe annen kraft. Denne skal fjernes i løpet av året. Underveis har de også gjennomført mye energieffektivisering. Båten varmes opp av motorvarmen, det samme gjør vannet i dusjen med videre. Og nei, båtene går ikke på landstrøm til land.

– Det er dyrere med landstrøm enn diesel. Dessuten ligger vi nesten aldri til kai, minner Jensen om.

– Det er dyrere med landstrøm enn diesel. Dessuten ligger vi nesten aldri til kai, minner Jensen om. Foto: Ole Dag Kvamme

I tillegg til stadig effektivisering trenger Jensen mer inntekter. Til nå har rekeprisene økt til 160 kroner, og snart 170 kroner kiloet kokte reker. For rårekene får han 19 kroner.

Jensen ivrer ikke for at prisene skal opp.

– Det er ingen grunn til at reker i butikk skal bli dyrere. Det skremmer folk fra å kjøpe dem. Folk snakker om kilopris til 500 kroner, men 250–300 er mer enn nok, sier Jensen – vel vitende om at det ikke akkurat mangler på reker i havet heller.

– Overlevelsesmodus

– Det er veldig bra med reker, og fangstene vil stige. Bestandene er på vei opp, og neste år tegner ekstra bra. Industrirekene vi leverer i år vil neste år være store kokereker. Dermed bør kvotene også stige neste år, sier Jensen.

Fiskeprisene har steget, men foreløpig spiser dieselutgiftene alt av økte inntekter.

– Det er overlevelsesmodus for de fleste rekefiskere. Jeg tror vi skal overleve, men det blir beintøft. Mange i bransjen vil dø. Hvis staten bare pusher masse avgifter og utgifter på oss, går det ikke.

– Men rekefiske er vel veldig lite miljøvennlig?

– Reker er luksusmat, ja. Men det er viktig at vi også kan ta med fisk fra fangstene. Det er jo kortreist mat. Det er også en myte at vi ødelegger bunnen. Vi tråler felter som har vært i bruk siden krigen. Vi treffer ikke steiner, eller koraller, en fisker på falt mudderbunn, sier Jensen og legger til:

– Du må pløye en åker for å høste, du må legge ned trær for å bygge hus. Ja, det er drivstoffintensivt å fiske i Nordsjøen. I motsetning til nordpå, kan vi ikke vente på at torsken skal komme inn til land. Vi må ut og finne fisken som er fordelt i små mengder, sier Jensen.

Skipper Jan Åge Mål på «Tenor». Foto: Ole Dag Kvamme

– Det er krise

Han avslører også at de tråler mye fisk ved gassledningene ved plattformer i Nordsjøen.

– Det blir som kunstige rev. Det går mye fisk der. Vi drar trålen på begge sidene av gassledningene, ikke oppå, sier Jensen.

Han har også merket seg at bestanden av torsk og sei er bedre, og at uttaket av torsk skal øke 44 prosent neste år og seien opp 18 prosent.

– Det er voldsomt mye mer torsk enn mange tror, selv om det er mindre langs kysten og inne i Skagerrak.

Derfor tror han på framtiden, selv om det nå handler om å overleve:

– Ikke en eneste tjener penger på reker i Nordsjøen nå. De fleste taper. Jeg tror ikke en eneste betaler avdrag til bankene. Jeg tror ikke folk innser hvor hardt det er nå. Det er krise, sier Jensen.

Denne saken ble først publisert 8. august 2022.