Siden 2021 har Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet og University of St. Andrews kartlagt og testet metoder for å redusere sammentreff mellom fiskeri og hval.
– Nye forsøk viser at lyd kan være svaret, melder Havforskningsinstituttet (HI) i en sak publisert på deres nettsider.
Det finnes rundt 10.000 knølhval og 15.000 spekkhoggere i Nordøst-Atlanteren.
Hvalene i norske farvann spiser gjerne sild, makrell og lodde. Det er arter det pågår kommersielt fiske på. Hvert
år drar norske fiskere inn om lag 1 million tonn av de tre pelagiske bestandene.
De norske fangstene på artene skjer hovedsakelig med snurpenot, der fiskestimer blir fanget og samlet tett inntil skutesiden før fisken blir pumpet om bord.
En del av fiskestimen fort utenfor nota, enten fordi den ikke ble fanget, eller fordi den ble presset ut igjen. Det betyr enkel middag for en hval på rett sted til rett tid.
18 storhval i garnet
Spekkhoggerne og knølhvaler tiltrekkes av fiskebåtene over store områder, både i åpent hav og inne i enkelte fjorder, på jakt etter en enkel middag. Gjennomsnittlig 18 storhval går i garnet årlig, som utgjør et problem for både dyr og fiskere I snitt fanges 7 knølhvaler og 11 spekkhoggere i norske sildenøter hvert år. Noen hvaler kan dø, men flere overleve. Men å få hvalen levende ut, krever en stor innsats.
– I mange tilfeller mister fiskerne fangsten og får fiskeredskapet ødelagt, noe som er kostbart og tidkrevende. Selv om hvalen overlever, er det usikkert hvilke skader den kan ha fått, og noen ganger omkommer nok hvalen. Dette er altså et problem både for hvalene og fiskerne, sier forsker Maria Tenningen ved Havforskningsinstituttet (HI).
Å holde en hval unna nota er lettere sagt enn gjort.
– Det er ikke så enkelt å holde en sulten knølhval på 30 tonn eller en smart spekkhogger på over fem tonn unna nota om bord i en fiskebåt.
Ubehagelige lyder
Ifølge forskeren er tanken at hvalene vil styre unna båt og not dersom båtene sender ut en lyd hvalene ikke liker. Havforskerne brukte en metode utviklet av skotske forskerne og Genuswave AS for å finne lyder som oppleves som ubehagelige for spekkhogger og knølhval, samtidig som lydene ikke kan skade hørselen til dyrene.
Forskerne testet ut om støyen fungerte under vinterfisket etter norsk vårgytende sild i Kvænangen i Troms i 2021 og 2022. Hval ble talt før, under og etter at fiskebåten sende ut lyd.
– Hver fase varte i fem minutter. I godt samarbeid med fiskerne fikk vi undersøkt dette gjennom 18 sildefangster, uttaler HI-tekniker Deanna Leonard.
Antall observasjoner av spekkhoggere i overflaten ble redusert med 85 prosent under avspilling av lydsignalene, sammenliknet med før avspilling.
– Lydsignaleffekten ble raskt redusert med avstand. Effekten ble klart lavere på 50–100 meter avstand fra lydkilden sammenliknet med 0–50 meter, melder HI.
Tyder på at den ikke tar skade
Når lydsignalene stoppet opp, kunne observatørene etter få minutter se at flere hvaler kom tilbake.
– Dette tyder på at spekkhoggerne ikke tar skade av lydsignalene og blir ikke permanent skremt bort fra området, sier Tenningen.
Resultatene er mer usikre på om knølhval, som hører i et lavere frekvensområde enn spekkhoggerne, om de reagerte eller ikke. Så dette er en art forskerne må jobbe videre med å tilpasse metoden til.
Forsker Audun Rikardsen ved UiT Norges arktiske universitet, forteller til Fiskeribladet at forskerne har lyst å utføre en tredje test ved neste vinterfiske, men at dette ikke er avklart ennå. Da ønsker de å teste på knølhval.
