Sjarkflåtens rammevilkår: Fiskarlaget støtter forslaget om en sammenslåingsordning, også kalt ID-kvoteordning, for fiskeflåten under 11 meter. Fiskarlaget mener behovet for avklaring i denne saken er særlig akutt, og de ber myndighetene prioritere å finne en løsning for denne flåtegruppen. De mener det også kan være behov for å vurdere både en tidsbegrensning og en kondemneringsordning. Fiskarlaget presiserer også at samfiskeordningen for pelagiske fiskerier må videreføres.
Gruppeinndeling i kystfiskeflåten: Dagens inndeling av kystfiskeflåten etter hjemmelslengde bør videreføres, men Fiskarlaget er åpen for debatt om fremtidig kapasitetsregulering av flåten. De ber om en grundig prosess, men peker allerede nå på en kombinasjon av lasteromsvolum og største lengde som en mulighet.
Strukturgevinster: Fiskarlaget er klar på at strukturkvotene skal tilbake til de gruppene de kom fra, men har som nevnt ikke tatt stilling til hvilken modell de bør fordeles etter innad i gruppene. Organisasjonen mener det er sterkt kritikkverdig at det har oppstått tvil og usikkerhet om hvordan strukturkvotene skal fordeles. Fiskarlaget ber om en egen utredningsprosess for å se på hvordan en fremtidig strukturordning skal utformes.
Kvotestigene: Å erstatte «trålstigen» og «sildestigen» med en fast prosentvis fordeling av totalkvotene mellom hav og kyst, har Fiskarlaget vært kritisk til. De krever derfor at de dynamiske fordelingsmekanismene videreføres.
Åpen gruppe: Fiskarlaget har ikke gjort noe nytt vedtak i spørsmålet om hvor åpen gruppes avsetning skal hentes fra, men viser til et vedtak landsmøtet gjorde i 2015 om ressursfordeling, som skal revideres i 2025. Den gangen mente Fiskarlaget at åpen gruppes avsetning bør hentes fra kystgruppen, og ikke «fra toppen» av den nasjonale kvoten.

Her er Norges Fiskarlags innspill til kvotemelding 2.0-høringen