Havforskningsinstituttet (HI) står i en krevende økonomisk situasjon, og må gjøre drastiske kutt. Ifølge intern kommunikasjon vil hele organisasjonen bli rammet, men i første omgang går det hardest ut over ansatte til sjøs.

Opptil 28 arbeidsplasser forsvinner i rederiavdelingen det kommende året.

– Jeg synes dette er forbasket trist, og skulle gjerne vært det foruten, sier rederisjef i HI, Inge André Utåker, til Fiskeribladet.

Rederisjef i Havforskningsinstituttet, Inge André Utåker, får ikke kompensert for prisveksten i neste års statsbudsjett - og må ta forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie» ut av drift. Foto: Ketil Svendsen

Ingen vei utenom

For å spare penger skal forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie» tas ut av drift innen 1. januar 2024. Allerede fra september 2023 blir fartøyet driftet med bare ett skift, noe som skal gi en innsparing på 10 millioner kroner neste år.

Rederiavdelingen kommer ikke i mål med kuttene uten oppsigelser. Ifølge Utåker er de ansatte fattet, men både skuffa og overrasket.

– Det er opplest og vedtatt at en jobb i det offentlige er trygg, og de hadde ikke forventet dette i et statlig rederi, sier Utåker.

Underskudd

At fartøyet tas ut av drift handler utelukkende om økonomi, ifølge rederisjefen.

– Vi har fått bevilget samme kronebeløp i 2023, som vi fikk i år, men står foran en betydelig pris- og lønnsvekst. Vi får også et nybygg levert fra Nederland i januar som vil gi oss økte driftskostnader på 16-17 millioner kroner, sier Utåker.

I sum er det forventet at prisvekst og nytt fartøy vil gi rederiavdelingen et underskudd på 25 millioner kroner neste år.

– Det går rett og slett ikke opp, sier Utåker.

– Dramatisk

Ifølge HIs toktoversikt har «Kristine Bonnevie» hatt 299 toktdøgn i år – der mange av toktene er fiskerirelatert. De fleste av dem langs kysten.

Noe av toktaktiviteten skal overføres til nybygget «Prinsesse Ingrid Alexandra», et mindre forskningsfartøy med åtte ansatte, som skal settes i drift til våren.

– Nybygget er et kystfartøy. Det er det vi stort sett har brukt «Kristine Bonnevie» til. Alle oppgaver kan ikke overføres, men mye. I tillegg er det skipstekniske årsaker til at vi tar ut «Kristine Bonnevie». Det er ett av de eldste fartøyene vi har, og minst av de store. Skal vi beholde den i drift må vi også gjennomføre en kostbar midtlivsoppdatering, sier rederisjefen.

HI vurderer også å kutte i bruken av leiefartøy. Her fra et tokt med fiskebåten «Asbjørn Selsbane». Foto: Nofima

Mindre forskning

Ifølge Utåker vurderer de også å kutte i bruken av leiefartøy, som i 2021 sto for 49 prosent av alle fartøytoktdøgn.

– Vil HI klarer å opprettholde toktaktivitet og kvalitet på forskningen med slike kutt?

– Det går ikke an å gjøre dette uten at det blir produsert mindre forskning. Vi ser nå på hvordan vi skal prioritere innsatsen, sier Utåker.

All aktivitet som skal munne ut i bestandsestimeringer og kvoteråd vil bli høyest prioritert, ifølge rederisjefen. Nøyaktig hva som prioriteres bort er ikke avklart.

Konsekvenser

De ansatte ble informert om nedskjæringene på et allmøte torsdag. Fiskeribladet har snakket med ansatte som er kritisk til det som nå skjer.

– Det er dramatisk når 25 prosent av den havgående forskningsflåten forsvinner med et pennestrøk. «Prinsesse Ingrid Alexandra» er en liten kystbåt som skal gå dagsseilaser på fjordene i Nord-Norge og kan på ingen måte erstatte «Kristine Bonnevie».

Det sier en ansatt i rederiavdelingen til Fiskeribladet. Vedkommende ønsker å være anonym i frykt for at kritiske uttalelser skal få negative konsekvenser i jobbsammenheng. Den ansatte mener HI umulig kan opprettholde kvaliteten på sin forskning med disse kuttene.

– Dette kan få drastiske konsekvenser for fiskerinæringen, mener vedkommende.

- Det er vanskelig å se at slike kutt ikke vil få uheldige konsekvenser, sier fiskarlagsleder Kåre Heggebø. Foto: Lena Knutli

Kuttene bekymrer også fiskarlagsleder Kåre Heggebø.

– Fiskarlaget mener det er viktig å prioritere marin forskning, og vi er bekymret over de varslede kuttene i HI. Kunnskap om de marine økosystemene og fiskebestandene er en forutsetning for bærekraftig høsting, og det er vanskelig å se at slike kutt ikke vil få uheldige konsekvenser, sier Heggebø.

Rederisjef Utåker sier konsekvensen av å ta «Kristine Bonnevie» ut av strukturen blir mindre forskning, men ikke så mye som 25 prosent. Kvaliteten går heller ikke ned, men mengden forskning blir mindre.

– Det er heller ingen begrensning på «Prinsesse Ingrid Alexandra» som tilsier operasjoner bare i fjordene i Nord-Norge, hele norskekysten er aktuelt område, sier Utåker.

Les hele hans tilsvar i slutten av saken.

Som lyn fra klar himmel

Ansatte i HI, som Fiskeribladet har vært i kontakt med, sier at nyhetene om nedskjæringer kom veldig overraskende på. Det stilles derfor spørsmål ved økonomistyringen i organisasjonen.

– I 2021 gikk rederiavdelingen i pluss. I år vet vi at alt har blitt dyrere. Likevel har vi ansatt folk jevnt og trutt. For meg fremstår det hele ganske merkelig. Det kom som lyn fra klar himmel, sier den ansatte, som ønsker å være anonym.

Tillitsvalgt for HI-mannskap organisert i Norsk sjømannsforbund, Raymond Veivåg, sier til Kystens Næringsliv at frustrasjonen blant de ansatte er stor.

– Det kom som julekvelden på kjerringa, sier Veivåg til avisen.

– Det skulle vært kuttet langt tidligere, og vi skulle vært tidligere involvert i prosessen, sier han.

Så ikke dette komme

Rederisjefen sier han har forståelse for at ansatte synes dette kom brått på. Utåker viser imidlertid til at regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem 8. oktober. Han mener de nå er både tidlig og tydelig ute med informasjon til de ansatte.

– Men det er synd at vi ikke forsto det allerede for ett år siden at det ville bli enda mer knagert fremover. HI har opplevd jevn vekst i mange år. I 2022 flatet det ut, neste år blir det enda verre. Dette så vi rett og slett ikke komme, sier Utåker.

Havforskningsinstituttet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Ifølge instituttets hjemmesider finansieres rundt halvparten av virksomheten av departementet, resten blir finansiert av eksterne forskningsmidler.

Den anstrengte økonomiske situasjonen ikke er løst med dette, advarer HI-direktør Nils Gunnar Kvamstø i et internt skriv. Foto: Privat

Høy aktivitet, for lite inntjening

HI-direktør Nils Gunnar Kvamstø har fredag vært opptatt i møter, og ikke vært tilgjengelig for intervju. I intern informasjon som er sendt ut, og som Fiskeribladet har fått tilgang på, sier Kvamstø at den anstrengte økonomiske situasjonen ikke er løst med dette.

– Over år har HI ekspandert med høy aktivitet på flere områder. Vi har ikke vært gode nok til å sørge for inntjening for de økte utgiftene. Nå må vi kutte kraftig. Det betyr at vi ser på hele virksomheten for å sørge for et budsjett i balanse, sier Kvamstø i et internt skriv.

Rederisjef Inge André Utåker fikk ikke anledning til å svare på alle utspill fra den anonyme kilden som er intervjuet i saken. Fiskeribladet beklager det. Artikkelen er 06.12.2022 klokken 09.35 oppdatert med følgende tilsvar fra Utåker:

«For det første beklager jeg det hvis noen i avdelingen synes det vanskelig å stå fram med kritiske synspunkter fordi oppfatningen er at det kan gi negative konsekvenser. Vi arbeider for det motsatte, det skal være lov å være uenig med ledelsen og det er fint med diskusjoner og engasjement. Min oppfatning at vi godt kunne hatt mer av dette, og ikke mindre. De synspunktene som er formidlet i denne saken er helt opplagt godt innenfor det vi som sitter i ledelsen ikke bare må akseptere, men som vi har godt av å høre.

For øvrig er vi selvsagt veldig klar over at «Prinsesse Ingrid Alexandra» ikke kan erstatte «Kristine Bonnevie» én til én, men når situasjonen er så alvorlig at ett skip må legges til kai, så var aktiviteten som normalt har vært på «Kristine Bonnevie» den som i størst grad kunne overføres til det nye fartøyet. Å ta «Kristine Bonnevie» ut av strukturen betyr redusert forskning, uten tvil, men nedgangen blir ikke 25% siden det kommer et nytt fartøy inn i kombinasjon av at vi også vil begynne å få forskningsdata fra ubemannede farkoster. Så er det også slik at kvaliteten på forskningen ikke går ned som følge av utfasingen, det er mengden forskning som blir redusert. Det er heller ingen begrensning på «Prinsesse Ingrid Alexandra» som tilsier operasjoner bare i fjordene i Nord-Norge, hele norskekysten er aktuelt område.

Til slutt, det er riktig at vi har ansatt nye medarbeidere, men det er til stillinger som har blitt ledige som følge av naturlig avgang. Vi har verken økt besetningsstørrelsene eller antallet i landorganisasjonen. Tvert om har vi holdt igjen ansettelsesprosesser de siste ukene for å ha flest mulig ledige stillinger i rederiet den dagen «Kristine Bonnevie» tas ut av drift».