Med de innlede snurperne «Eros» og «Vendla» jobbet toktet seg nordover fra Stad mellom 13. og 26. februar. Som Fiskeribladet har skrevet tidligere var det først ved Røsttunga at det ble gjort akustiske registreringer av betydelige verdier.
Til sammenligning traff forskerne på nvg-silda ved Træna i fjor.
Silda gyter utenfor Lofoten
– Anslagene våre tyder på at hele 87 prosent av silda sto vest av Lofoten, og rundt 10 prosent vest av Vesterålen. Toktfunnene fra de siste to årene, pluss fiskeriet, tyder på at det viktigste gyteområdet for nvg-silda nå er i området vest av Lofoten og Røst, sier havforsker og toktleder Are Salthaug i en pressemelding.
Heller ikke i år vandret silda sørover til Buagrunnen og de historisk viktige gyteområdene utenfor Mørekysten.
Klumpvis skaper usikkerhet
Salthaug og kollegene i Havforskningsinstituttet er nå ferdig med sin toktrapport.
Regnet i vekt fant forskerne 18 prosent mer sild enn under fjorårets gytetokt. Men de understreker at usikkerheten i årets målinger er langt større.
– Det er fordi silda sto veldig klumpvis i år. Dermed varierte de akustiske observasjonene våre mye, og noen få sterke registreringer dro opp totalen, forklarer Salthaug.
Han minner også om at dataene fra sildegytetoktet kun er én av flere kilder som blir brukt til å beregne størrelsen på sildebestanden.
Senere gyting
Den sterke 2016-årsklassen utgjorde 42 prosent av fangstene i vekt, og dominerte dermed bestanden.
På andreplass, med rundt 12 prosent av bestanden, var 2013-årsklassen.
– Silda hadde kommet kortere i modninga en i fjor, som kan tyde på senere gyting, ganske likt som i 2019, forteller Salthaug i pressemeldinga.
