Til tross for en del dårlig vær har forskerne klart å gjennomføre alle de 56 forhåndsbestemte stasjonene. I tillegg har de hatt 15 trålhal på ekkoloddregistreringer av sild og kolmule, skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.
De to innleide forskningsfartøyene «Eros» og «Vendla» er nå ferdig med første del av makrelltoktet.
Muligens lenger øst
Etter mannskapsbytte i Tromsø går ferden nordover helt til sørspissen av Svalbard i håp om å finne nullgrensen til makrellen, altså der det slutter å være makrell.
Maria Tenningen og Hector Pena går av som toktledere. Åge Høines går på som toktleder på «Eros» og Erling Kåre Stenevik på «Vendla».
Basert på foreløpige resultater i toktet, ser det ut som at makrellen i år står litt lenger øst enn tidligere.
Størrelsen på makrellen er lik som i 2021 ved at den store makrellen på over 500 gram er i de vestlige områdene, og den noe mindre 300–400 grams makrellen er nærmere Norskekysten.
DNA-testet sild
Forskerne har fått mellom 0 og 2800 kilo sild i fangstene. Inntrykket er at det er mer blanding av sild i makrellfangstene i år sammenlignet med tidligere år.
Størrelsen på silden har variert mellom 199 og 375 gram, og sild fra 2016 ser ut til å dominere i fangstene. Silden har vært i ulike modningsstadier, med både fisk som har gytt og fisk som ikke har gytt.
Dette kan tyde på at det er innblanding av andre bestander sammen med norsk vårgytende sild. Havforskerne har også samlet inn genetiske prøver av silden for å undersøke hvilke bestander de tilhører.
Fant kolmule på ekkolodd
Forskerne har ikke registrert store sild- eller makrellstimer nær overflaten, men har sett små stimer på ekkoloddet og sonaren.
«Vendla» traff også på store kolmulestimer på 100 m dyp som hadde en gjennomsnittsstørrelse på 60 gram.
Parasitter, hjerter, nyrer og rognkjeks
700 makrell er blitt undersøkt for gelémakrell-parasitten Kudoa thyrsites og seks individer har fått påvist infeksjon. Det gir en prosent på 0,9 og er samme prosent som i forrige makrelloppdatering.
I tillegg har vi samlet hjerter og nyrer fra sild og makrell for undersøkelser av sildesopp (Ichtyophonus sp.) som kan føre til sykdom, og i alvorlige tilfeller død hos fisken.
Forskerne skal også undersøke utbredelse og vandringsmønster til rognkjeks. Derfor har 85 rognkjeks blitt merket og sluppet ut igjen.
Tenningen og Pena skriver at de er veldig fornøyde med gjennomføringen av første del av toktet.
«Vi takker for godt samarbeid mellom «Vendla», «Eros» og ønsker lykke til med del to av toktet», avslutter meldingen med.
