Sommeren 2021 satt isbryteren «Kronprins Haakon» kurs for Polhavet for pelagisk tråling under isen. Det er første gang noensinne dette ble gjort helt nord til 87,5 breddegrad, skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.
Havområder i endring
De arktiske havområdene har mindre is enn før, og havtemperaturen stiger. Det gjør at arter som vanligvis lever lengre sør, nå kan overleve i Arktis, og dette så havforskerne på toktet.
Men noen storfangst ble det ikke, da de for aller første gang trålet under is så langt nord. Randi Ingvaldsen har ledet analysearbeidet av tråldataen fra toktet.
– På 12 trålhal fikk vi bare syv fisk, forteller Ingvaldsen til instituttet.
Lite marint liv i Polhavet
Havforskerne gjorde også akustiske undersøkelser på toktet i Polhavet, i tillegg til å tråle etter fisk og større dyreplankton. De akustiske undersøkelsene bekreftet det den magre fangsten tydet på: Det er lite marint liv i området sammenlignet med lengre sør, og spesielt lite fisk.
Forskerne fikk kun tre fiskearter i posen: Polartorsk, lysprikkfisk og blåkveite. De fikk også maneter, krill og amfipoder.
– Vi fikk mer maneter enn fisk. Et eventyrlig fiskeriområde i internasjonalt farvann ser altså ut til å være langt frem, om i hele tatt mulig noen gang, sier Ingvaldsen til Havforskningsinstituttet.
Immigranter
Havforskerne oppdaget likevel noe oppsiktsvekkende blant den lille fangsten. De møtte nemlig på mer enn bare «lokalbefolkningen» underveis.
– Hele veien, helt opp til 87,5 nordlige breddegrad, fant vi arter som hører hjemme lengre sør. Noen arter har ekspandert nordover helt fra Atlanterhavet, forklarer HI-forskeren.
Kun 7 av 29 arter som kom i trålhalene, var regnet som rene arktiske arter. Selv Polhavet er altså ikke et økosystem med bare arktiske arter, i alle fall ikke nå lengre.