Da kvotemeldingen ble behandlet på Stortinget i fjor, og forslaget om en statlig kvotebank ble skrotet, ble regjeringen bedt om å vurdere en ny statlig avgift på fiskeriene. Avgiften skulle fylle statskassen med rundt 100 millioner kroner årlig.

Gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2021 la regjeringen opp til å innføre denne nye avgiften fra 1. juli i år, noe stortingsflertallet stilte seg bak i sin behandling av saken 18. juni.

Trekkes fra torsdag

Ressursavgiften vil omfatte all førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser, og gjelder for alle norske fangster, også ved levering i utlandet.

Avgiftssatsen er på 0,42 prosent.

Grunnlaget for beregning av avgiften er brutto salgsbeløp fratrukket salgslagsavgift.

– Avgiften fremkommer på avregning og faktura sammen med de øvrige offentlige trekk og avgifter, opplyser Norges Råfisklag i et rundskriv til fiskere og fiskekjøpere.

Kritisk

Fiskernes organisasjoner har vært kritiske til den nye avgiften. Norges Fiskarlag skrev i sitt høringsinnspill om saken at 100 millioner isolert sett kan betraktes som et begrenset beløp.

– Imidlertid må forslaget sees i sammenheng med siste års beslutninger i Stortinget, som betyr en betydelig økning av avgifts-trykket i flåten, skriver Fiskarlaget og viser til en ny kontrollavgift, fjerning av kompensasjonsordningen flåten har i dag for CO2-avgift, samt en varslet økning i CO2-avgiften kommende år.

En kontrollavgift på 0,22 prosent, som skal dekke kostnader knyttet til fiskerikontroll, ble innført for flåten over 15 meter i januar. Fiskebåter under 15 meter har fått unntak første året, men må betale kontrollavgift fra 1. januar 2022.

Les også