Det melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Snøkrabben ble for første gang oppdaget på russisk sokkel i 1996, og har økt betydelig i Barentshavet siden den gang. Inkludert fiske på russisk sokkel, ligger den årlige fangsten på i overkant av 20.000 tonn.

Havforskerne mener at snøkrabben nå finnes trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel - men tettheten varierer mye og fisket foregår foreløpig bare i et avgrenset område midt i Barentshavet. Havforskernes kvoteråd er beregnet for dette området.

Utvide fredningsperioden

Havforskningsinstituttet anbefaler også å utvide fredningsperioden, hvor fisket etter snøkrabbe stenges, med en måned på høsten. Anbefalt ny fredningsperiode går fra 1. juli til 31. oktober.

Snøkrabben vokser ved å skifte skall. Etter skallskiftet vil krabben i en periode ha mykere skall og mindre kjøtt. Krabben vil dermed være ekstra sårbar dersom den blir fisket på i denne perioden, viser Havforskningsinstituttet til.

Krabbeforsker Ann Merete Hjelset Foto: Arne Fenstad (arkiv)

– Fangstbar snøkrabbe trenger også tid til å øke mengden kjøtt igjen etter et skallskifte. Stenging av fisket i denne perioden vil sørge for dette, sier forsker Ann Merete Hjelset i artikkelen.

I tillegg foreslår Havforskningsinstituttet at det innføres krav om nedbrytbar tråd i krabbeteinene. Hvis en teine blir tapt i sjøen, råtner denne slik at krabbe og andre dyr kan unnslippe.

– Av hensyn til dyrevelferden bør vi unngå spøkelsesfiske, sier Hjelset.

Endelig snøkrabbekvote for 2022 blir fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av desember.