Havforskningsinstituttet presenterer en gladnyhet når det gjelder nvg-silda på sine nettsider onsdag.
Årsklassene av sild har de siste årene vært små. En må tilbake til 2016 for å finne en solid årsklasse. Dette, kombinert med høyt fiskepress på nvg-silda, førte det til at kvoterådet for 2024 ble satt kraftig ned (24 prosent) fra i fjor.
Tre sterke årsklasser
Men nå kan altså havforskerne melde om oppløftende målinger fra det årlige økosystemtoktet som ble kjørt i Barentshavet i fjor høst.
– Vi har målt tre sterke årsklasser av norsk vårgytende sild, sier havforsker Georg Skaret i artikkelen på HIs nettsider.
NVG-silda gyter langs norskekysten. Havforskningsinstituttet er som Fiskeribladet omtaler i dag, akkurat gått i gang med gytetoktet på NVG-sild. Og det store spørsmålet på det toktet er hvor langt nord de finner silda i år.
Etter klekking driver larvene nordover langs kysten og så inn i Barentshavet. Her blir silda værende til ungdomsårene før den vandrer vestover og inn i Norskehavet.
På økosystemtoktet blir de viktigste oppvekstområdene for nvg-sild kartlagt. Resultatene de fikk virker lovende når det gjelder framtiden, sier Skaret.
– Vi har aldri målt mer sildeyngel enn hva vi har gjort på de to siste økosystemtoktene, og resultatene fra vårt siste tokt tyder på at en stor del av 2022-årsklassen har overlevd fra 0 til 1 år.
Mengden toåringer er dessuten den høyeste som er målt siden 2004. Det er et tegn på at også årsklassen fra 2021 er sterk, opplyser Skaret.
Om silda vokser opp til gyteklar alder, gjenstår imidlertid å se.
– Vi håpar jo at den store mengden ungsild i Barentshavet nå kan snu den negative utviklingen vi har sett en stund, viser Skaret til.
Men – det er jo altså noen år til «ungdomssilda» er stor nok til å ta med i beregning i gytebiomassen som kvoterådene baserer seg på, påpeker han.
