Toktet startet i Etnefjorden i Hardanger, og fortsatte til Stad. Med en innleid reketråler undersøkte forskerne et utvalg av kjente rekefelt i fylket, melder Havforskningsinstituttet (HI).

– Vi fikk ingen eller kun få individer av dypvannsreke i trålen, forteller forsker og bestandsansvarlig Guldborg Søvik i en artikkel på HIs nettsider.

Forskernes største fangst ble på 1,1 kilo reker, etter 10 minutters tråling på et felt sør for Florø. HI viser til at dette området ble forskerne tipset om av en fisker, som i 2011 hadde fått god rekefangst der.

Den første fangsten forskerne fikk: Dypvannsreker i én bakke, og en blanding av glassreker og laksesild i den andre. Foto: Guldborg Søvik/Havforskningsinstituttet

– Kan ikke slå fast at rekene er forsvunnet

Toktet varte i 16 dager, og dekket kystområder, ytre del av Hardangerfjorden, de nasjonale laksefjordene Etnefjorden, Dalsfjorden og Førdefjorden, samt verneområdet Lurefjorden.

Guldborg Søvik, havforsker Foto: Havforskningsinstituttet

– I de mest eksponerte feltene i ytre strøk ble vi hindret av vær og vind, men vi fikk sjekket et godt og representativt utvalg av rekefelt, sier Søvik i artikkelen.

Hun opplyser at de nesten ikke fant dypvannsreker.

– Men vi har ikke dekket hele området og kan derfor ikke slå fast at rekene er forsvunnet fra vestlandsfjordene, sier forskeren.

Få lange tidsserier

Hun peker på flere årsaker til at det er lite reker å finne, og at mengden kan variere fra felt til felt gjennom året. På Vestlandet er det få rekefiskere igjen, og ifølge HI forteller flere at det er lite reker å få i trålen.

– For å kunne si noe sikkert må vi se på trender over tid. En stor utfordring er at det finnes få lange tidsserier fra kystnære strøk, forklarer Søvik.

For dypvannsreker i Skagerrak/Nordsjøen opplyser HI at de har en lang tokttidsserie, og de siste årene har vi sett at rekrutteringen til denne bestanden har vært lav. Utbredelsen har også minket, ifølge instituttet.

Fangsten heises fra dekk ned i fabrikken der den ble opparbeidet av Katrine Wilhelmsen Melaa og Kjell Nedreaas. Foto: Guldborg Søvik/Havforskningsinstituttet

Komplisert

HI viser til at det å finne årsaken til bestandssvingninger er komplisert fordi veldig mange faktorer spiller inn samtidig. Havet blir varmere og surere med mindre oksygen, samtidig som bestandsstørrelsen til fisk som spiser reker forandrer seg.

– Flere steder i vestlandsfjordene finnes det også enorme mengder med kronemaneten Periphylla periphylla, men vi vet foreløpig ikke hvordan det påvirker rekene, sier forskeren i artikkelen.

I tillegg er det stor aktivitet, innen både oppdrett, fiskeri, skipsfart og turisme i kystsonen på Vestlandet, men også før det store omfanget av for eksempel oppdrett har reker forsvunnet i perioder.

Resultatene fra det nylig avsluttede reketoktet skal nå slås sammen med tilsvarende data som Universitetet i Bergen har samlet inn på tokt i enkelte fjorder i Vestland, opplyser HI.

Vinteren 2022 skal forskerne i gang med et nytt kartleggingstokt etter kyst- og fjordreker i det samme området.

Trålen hives. Foto: Guldborg Søvik/Havforskningsinstituttet