I årets risikorapport utarbeidet av Havforskningsinstituttet, viser forskerne til at tiltak for å sikre et mer bærekraftig leppefisk-fiske har hatt effekt.
– Vi ser tydelig at tiltakene som forvaltningen har innført begynner å få effekt, forteller Nina Sandlund i en artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider.
Hun er forsker og hovedansvarlig for kapittelet om leppefisk i risikorapporten.
– Viktig for rekruttering
Et av tiltakene som er innført er vern i gytetiden, som er viktig for rekrutteringen av nye generasjoner, peker leppefisk-forsker Anne Berit Skiftesvik på.
Hun trekker også fram at innføringen av redusert inngangsåpning samt pålagt rømmingsspalter i fangstkamrene har redusert bifangsten av andre arter og undermåls leppefisk betraktelig.
Spesielt berggylte er ettertraktet som rensefisk, eller lusespiser, i oppdrettsanleggene.
I år blir det innført minste- og maksmål for berggylte, og det er krav til hvilket utstyr som blir brukt.
– Innføringen av maksmål og nytt minstemål for berggylte gjør at rekrutteringen sikres også for fremtiden. Fisket opp til nå har i stor grad vært på umoden fisk, det vil si fisk som er for ung til å gyte, sier Skiftesvik i Havforskningsinstituttets artikkel.
Les også
- 70 prosent av leppefisken blir fisket på Vestlandet
- Leppefisk-fisket avsluttet: Sørlandet kom ikke i mål med kvoten
- Fiskeren har jobbet nesten hver eneste dag i to måneder for å komme i mål med leppefisk-kvoten
- Mens fiskere ellers i landet sliter med å ta leppefiskkvoten, fortsetter overfisket på Vestlandet