Berfjord åpnet årsmøtet til Fiskebåt på hotell Bristol i Oslo ved 9-tiden i dag med å ta for seg den nye organiseringen av Norges Fiskarlag – og det forestående landsmøtet som skal meisle organisasjonen til høsten:
– Vi burde også kommet lenger i å stå sammen innad i Norges Fiskarlag. Da jeg satt i landsstyret følte jeg at vi var i en prosess der vi jobbet oss nærmere hverandre. Dette føler jeg har stoppet opp. Mitt håp er at dannelsen av Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag kan bidra til et tettere samarbeid i Fiskarlaget. At vi fortsatt kan ha tro på et samlet Fiskarlag etter høstens Landsmøte, sa Berfjord til årsmøtet.
Jonny Berfjord har vært i styret i Fiskebåt i 16 år, de åtte siste årene som leder. Nå gir han seg og blir administrerende direktør i Norges Sildesalgslag.
Taper innflytelse på å slåss
– Vi fiskere har langt flere saker som forener oss, enn som skiller oss. Men så lenge vi skal slåss innad i Norges Fiskarlag om omfordeling av fiskeressurser så taper vi utad, og vi taper innflytelse, sa den avtroppende styrelederen som forklarte at Fiskebåt nå vil ha mer makt og innflytelse i Norges Fiskarlag.
Han slo fast fra talerstolen at Fiskebåt har stor uformell makt i Norges Fiskarlag, blant annet gjennom grundige saksutredninger og dyktige tillitsvalgte, men ingen formell makt internt. Det mener Berfjord må gjøres noe med.
– Med 17 av 69 i landsmøtet og 4 av 14 i Landsstyret i Norges Fiskarlag, har vi ingen formell makt. Fiskebåt sin formelle makt må sikres, gjennom en tredeling av representantene i landsstyret og landsmøtet. Og ingen av partene i Fiskarlaget må kunne overkjøres i viktige spørsmål, slik som ressursfordeling, sa styrelederen.
Ikke grunnlag for grunnrente
Berfjord advarte de som argumenterer for grunnrente i fiskeriene.
– Vi benekter ikke at det kan være en grunnrente i fiskeriene dersom flåten gis anledning til ytterligere effektivisering, men ønsker vi dette? Samtidig er lønnsomheten i fiskeflåten i dag ikke større enn det som trengs for å fornye og utvikle næringen.
En differensiert flåte med store og små fartøy, en deltakerlov som sikrer norsk eierskap og strenge kvotetak for flåten, kan stå for fall hvis flåten får en grunnrenteskatt i fiskeriene, tror Berfjord.
– I dag bidrar flåten til aktivitet og annen virksomhet langs hele kysten, samt god avlønning til fiskerne. Skal staten få nytte av en grunnrentebeskatning i fiskeriene, så må lønnsomheten maksimeres. Og det kan jeg forsikre dere om; innføres det en forsiktig grunnrente nå, så vil raskt Finansdepartementet bli en alliert til de som ønsker å strukturere videre og ta bort de strukturtakene vi har i dag. Da blir det færre og større enheter, som teller.
Grønn sjømatindustri og lønnsomhet
Berfjord tok også for seg bearbeidingsutvalget og vurdering av en grønn omstilling og bærekraftig produksjon i sjømatindustrien.
– Jeg vil særlig advare mot tiltak som innebærer at lønnsomhet flyttes fra flåteleddet til deler av norsk fiskeindustri. Politisk styring av hva vi skal produsere her i landet er ikke bærekraftig, og slike tiltak vil også kunne virke konkurransevridende i fiskeindustrien. Jeg er også kritisk til forslagene som retter seg mot salgslagene og organiseringen av førstehåndsomsetningen, og anser de forslagene som uegnet og irrelevante for å nå målsettingen om økt nasjonal bearbeiding.
Og fortsatte:
– Jeg mener at de viktigste barrierene for økt nasjonal bearbeiding og lønnsomhet i norsk sjømatindustri er et for høyt kostnadsnivå og internasjonale handelshindringer. En strategi for å øke norsk bearbeiding og lønnsomhet i fiskeindustrien bør derfor ha hovedfokus på å forbedre disse rammebetingelsene, samt økt automatisering.
Kvotemelding uten mageplask
Berfjord sa dette om forventningene til kvotemelding 2.0. etter at den forrige endte med «et mageplask», som han sa det.
– Fiskebåt har klare forventninger til den kommende kvotemeldingen, og viktigst av alt er at de forutsetningene som næringen har investert i, videreføres. Dette gjelder både tilbakefall av strukturkvoter til fartøysgruppene, og stabilitet i kvotefordelingen. Skal næringen bidra sterkt til verdiskapningen og sysselsetting, og skal næringen kunne møte det grønne skifte, er det nødvendig at næringen kan stole på at de politiske rammebetingelsene står seg over tid.
Nye næringer i havrommet
– Regjeringen fortsetter å satse stort på nye næringer til havs inn i 2023. Før jul slo regjeringen fast at «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» nå skal konsekvensutredes for havbruk til havs. De la også fram en høring med forslag om åpning av et enormt område i Norskehavet mellom Jan Mayen og Svalbard for mineralutvinning på havbunnen. Videre skal områdene «Utsira Nord» og første del av «Sørlige Nordsjø II» lyses ut og tildeles konsesjon for havvindutbygging i 2023.
– Arealbehovet knyttet til vindkraftutbygging er et stort usikkerhetsmoment. Likeså mangler vi gode vitenskapelige svar på konsekvensene av utbygging av vindturbiner til havs. Disse må foreligge før storstilt utbygging igangsettes, og forskerne må få tilstrekkelig med midler slik at kunnskapen kan innhentes.
– Fiskebåt noterer seg at både statsminister og fiskeri- og havministeren har sagt at fiskeflåten ikke skal fortrenges. Jeg tror det kan bli nødvendig å justere på ambisjonsnivået når det gjelder samlet energiproduksjon til havs for å unngå at fiskeflåten skal bli skadelidende. Tas disse hensyn vil vi ønske ny næringsvirksomhet velkommen langs kysten.
Biodrivstoff med delt risiko
Styrelederen kom også inn på det grønne skiftets konsekvenser for fiskeflåtens drivstoffbruk:
– Biodrivstoff kan bli en del av løsningen, men det krever at tilbudet må økes og prisene må betydelig ned. For å styrke produksjonen av biodrivstoff og øke bruken, kan kanskje differansekontrakter være et viktig virkemiddel. Differansekontrakter kan inngås mellom staten og de enkelte aktørene, og slik at staten deler prisrisikoen og bidrar til å finansiere mellomlegget mellom fossile og grønne løsninger. Dette vil være en mer målrettet løsning enn å kreve innblanding av biodrivstoff slik som regjeringen nå legger opp til.
– Det siste vil bare føre til ytterligere kostnadsøkning, og økte landinger i utlandet. Til syvende og sist vil den særnorske avgiftspolitikken føre til at Norge ikke fisker sine andeler av fiskebestander vi deler med andre land. At miljøvennlig fisk blir erstattet med protein som gir større klimaavtrykk, eller fiskes av utenlandske fiskere som driver under gunstigere avgifts regimer.
Internasjonale avtaler
Berfjord ser store problemer med å få i land fiskeriavtaler mellom nasjonene:
– Jeg håper fortsatt på framskritt i de internasjonale forhandlingene, og spesielt gjelder dette i forhandlingene om fordelingen av de pelagiske bestandene. Her haster det med å komme til enighet. Norge kan samtidig ikke akseptere resultater som ikke bygger på sonetilhørighet som det viktigste fordelingskriteriet.
– Beklageligvis, sa Berfjord; så tror han ikke det vil være mulig å oppnå avtaler som omfatter alle nasjonene.
– For makrell er sannsynligvis det beste vi kan oppnå en avtale mellom UK, EU, Norge og kanskje Færøyene. Så vil vi fortsatt se et uansvarlig makrellfiske fra Island, Russland og Grønland i Smutthullet. Over tid blir det en belastning for disse nasjonene å fortsette et uregulert fiske internasjonalt så lenge de ikke har fangstbare makrellforekomster i egne farvann. Det er også viktig at vi blir enige om soneadgang i hverandres økonomiske soner, slik at kvotene kan høstes bærekraftig og med minst mulig miljøavtrykk, sier den avtroppende styrelederen.
Positiv til samlet havplan
Berfjord sier det er nødvendig å utarbeide en samlet plan for bruken av våre havområder.
– Jeg er derfor positiv til at regjeringen har startet et arbeid med å utarbeide næringsplaner for våre havområder. Fiskebåt har store forventninger til at disse planene vil sikre fiskerinæringens interesser, når det skal etableres nye næringene til havs. Fiskebåt er opptatt av at viktige fiske- og gyteområder, samt vandringsruter for viktige fiskebestander må skjermes mot annen aktivitet, avslutter Berfjord.
