I en sak publisert på Fiskarlagets nettsider onsdag forteller organisasjonen at partene ikke er blitt enige om fordelingen av norsk vårgytende sild denne gangen heller.
Samtalene i Hafnarfjörður på Island ga få konkrete resultat, ifølge Fiskarlaget.
Nytt møte
– Det ble likevel enighet om noe, nemlig at man møtes igjen til høsten med målsetting om å oppnå enighet om fordeling av totalkvoten for 2024, melder Fiskarlaget.
- Den første firepartsavtalen om forvaltningen av norsk vårgytende sild ble etter mange forhandlingsrunder inngått i 1995.
- I 1996 ble avtaleregimet utvidet til en fempartsavtale, der EU ble innlemmet i avtalen.
- Perioden 2003 til 2007 var preget av uenigheter mellom partene, hvor det ikke var omforente avtaleløsninger.
- I 2007 ble det underskrevet en fempartsavtale mellom Norge, Island, Færøyene, EU og Russland, og denne avtalen innebar enighet om totalkvote (TAC) og fordelingen av denne (rammeavtale).
- Siden 2012 er det ikke inngått avtale mellom kyststatene som omfatter både totalkvote (TAC) og fordeling av andeler til partene.
- For perioden 2017 til 2023 har det blitt inngått fempartsavtaler som omfatter totalkvote (TAC), men ikke fordelingen av denne.
- Flere av kyststatene har siden 2013 fastsatt autonome kvoter som ikke har vært i tråd med fordelingen fra rammeavtalen, og summen av de unilaterale kvotene har vært langt større enn avtalt totalkvote (TAC).
Norge, Island, Færøyene, Storbritannia og Russland er kyststatene til denne bestanden, mens EU og Grønland er definert som observatører.
– Haster
Dette var årets tredje forhandlingsrunde. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som leder forhandlingene. Fiskarlaget er tilsluttet den norske forhandlingsdelegasjonen, som også består av representanter fra Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Sjømat Norge, Pelagisk Forening og Sjømannsforbundet.
– Fiskarlaget mener at det haster å komme fram til en enighet om hvordan bestanden skal fordeles mellom kyststatene/partene. Fiskarlaget mener også det er viktig at partene inntar realistiske posisjoner, og at vitenskapelig kunnskap og sonetilhørighetsprinsippet må vektlegges tungt i en fordelingsløsning, skriver Fiskarlaget.
