Farfaren lærte Hanna Arctander om fiskeri. Nå skal hun lede Norges Kystfiskarlag.

Interessen for fiskeri kom først via studiet om nordområdepolitikk og norsk-russisk samarbeid, men mye av kunnskapen rundt fiskeri fikk Hanna allerede som barn.

– Farfar var veldig engasjert i fiskeripolitikk, så jeg har vokst opp med mye prat, lektyrer og fiskeridiskusjoner rundt middagsbordet fra tidlig alder. Så selv om jeg ikke hadde vært direkte tilknyttet næringa før jeg begynte i Kystfiskarlaget, var jeg innforstått med noen av de større spørsmålene som rørte seg i fiskeripolitikken, sier 25-åringen.

Hanna er født og oppvokst i Oslo.

Hun studerte statsvitenskap i Tromsø med interesse i nordområdepolitikk. Bacheloroppgaven handlet derfor om norsk-russisk fiskeriforvaltning. Under utdanningen tok hun også noen fiskerifag.

Etter bacheloren skulle 25-åringen egentlig ut i praksis. Hanna ville jobbe litt før hun tok en master, men så slo koronapandemien inn.

– Det var da jeg så stillingen som rådgiver i Kystfiskarlaget. Jeg tenkte at siden jeg hadde kommet litt inn i fiskeriforvaltning og har tilknytning til Lofoten, ville det passe fint, forteller den nye daglige lederen.

14 søsken

– Farfar hadde 14 søsken som har forplantet seg hovedsakelig i Lofoten. Det blir noen søskenbarn av det, sier oslokvinnen og humrer.

– I tillegg har jeg blitt kjent med folk også, legger Hanna til.

– Med kjeften på rett plass

Farfaren Kjartan Arctander var blant annet veldig opptatt av trålkonsesjonenes binding til samfunnene de ble tildelt ifølge Hanna. Selv om farfaren representerte et annet flåtesegment, var han viktig for den nye lederen i Kystfiskarlaget.

– Farfar betydde veldig mye for meg. Han var fryktelig glad i å diskutere, så vi skulle nok hatt mange hete diskusjoner om han levde til å få med seg at jeg fikk jobb i Kystfiskarlaget.

Hanna minnes at farfaren var aller mest opptatt av å formidle fiskerienes betydning for sysselsetting og bosetning langs kysten. Han snakket aldri om hvor mye penger som var tjent, men var veldig opptatt av å fortelle hvor mange arbeidsplasser som var skapt. Farfaren viste barnebarnet hus og butikker som var kommet til i Stamsund på grunn av aktiviteten til trålerrederiet.

– Det var fascinerende å høre historiene om hvordan trålerrederiet ble bygd opp og de mange tøffe takene i både rederi og organisasjon. Det var mange «slag» opp gjennom årene, og det formet han vel som en standhaftig og til tider krevende leder, men som alltid evnet å se andres synspunkter, forteller 25-åringen.

Stadig vekk møter Hanna folk som har spennende historier og artige anekdoter om farfar.

– Farfar var en skarp mann med kjeften på rett plass – jeg savner ham veldig.

Tar ikke lett på stillingen

Knapt ett år etter at Hanna begynte som rådgiver valgte hun å søke på stillingen som daglig leder. Det var en stilling hun ikke kunne la være å søke på.

– Det virket veldig spennende. Jeg tenkte at litt mer ansvar ville være en fin utfordring. I tillegg følte jeg at siden jeg hadde jobbet som rådgiver var jeg rustet til å ta over.

Å få mer ansvar, er ikke en utfordring Hanna tar lett på.

– Annsofie har gjort en fantastisk jobb som daglig leder her i åtte år og det er store sko å fylle. Så læringskurven som har vært relativt bratt for min del allerede, blir nok enda brattere nå framover.

Hjertesak

En av utfordringene med den nye jobben, forteller Hanna, er at hun skal være med å forvalte en ressurs som hun beskriver som vill og uberegnelig. Det er likevel mye hun ser veldig fram til som daglig leder.

– Fiskeri er et veldig spennende område. Det er mange flotte og interessante folk man møter på.

– Har du en hjertesak?

– Miljø og grønn omstilling. Jeg tror det vil være viktig for fiskeflåten å være litt frampå slik at man kan forme omstillingen litt slik man vil. At det ikke bare kommer en haug med krav som man ikke er forberedt på.

Hest og båt

På fritiden liker Hanna å holde på med hest. Det har hun gjort siden hun var liten.

– Jeg har en hest hos en venninne.

25-åringen liker også å dra ut med den lille fritidsbåten sin å fiske.

– Men det er bare på finværsdager. Båten er en godværsbåt.

– Er du glad i å spise fisk?

– Jeg kan ikke si at jeg har vært kjempeflink til å spise fisk og var ikke kjempeglad i det når jeg var liten, men jeg har blitt flinkere etter at jeg flyttet nordover.