Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en pressemelding torsdag at Norge og EU nå «har kommet til en forståelse» om fisket i de nordlige farvann. Dette etter at EU i fjor utfordret kvotefastsettelsen i fiskevernsonen ved Svalbard, da Norge fastsatte separate kvoter for EU og Storbritannia etter Brexit.

– Gode samtaler

– Jeg er glad for at vi nå har fått på plass en forståelse. Vi har hatt gode samtaler og jeg vil berømme EU. Dette viser at de er en nær og god samarbeidspartner, som mener alvor når det gjelder bærekraftig havforvaltning, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i pressemeldingen.

Departementet opplyser at forståelsen med EU, sammen med en tilsvarende forståelse med Storbritannia som kom på plass i desember 2021, gir forutsigbarhet for alle som fisker i de nordlige områdene på grunnlag av ulike typer avtaler.

– De avklaringene vi har kommet frem til er basert på respekt for jurisdiksjon og forvaltningsansvar, og vil bidra til stabilitet og god samhandling. Det vil også sikre en bærekraftig forvaltning av torskebestanden og andre viktige bestander som blåkveite og uer, sier Skjæran.

Konflikten i Svalbardsonen
  • Norge opprettet sin økonomiske sone i 1976, en fiskevernsone rundt Svalbard i 1977 og en fiskerisone rundt Jan Mayen i 1980.
  • Fiskevernsonen ved Svalbard strekker seg 200 nautiske mil ut fra grunnlinjen ved Svalbard.
  • Det er Norge som fastsetter fiskerireguleringer i dette området, og formålet med opprettelsen av sonen var først og fremst å oppnå kontroll med fisket i området og forhindre overfiske.
  • Norge tildelte EU i 2021 en torskekvote i fiskevernsonen på 17.885 tonn. Som følge av Storbritannias uttreden fra EU mente Norge at Storbritannias historiske fiske ikke lenger kunne danne grunnlag for kvote til EU, og Storbritannias historiske fiske ble derfor trukket fra da EUs kvote skulle beregnes.
  • For 2021 tildelte EU seg selv en kvote på 28.431 tonn torsk i fiskevernsonen. Dette strider mot Norges suverene rettigheter etter havretten, mente Norge, som så svært alvorlig på EUs ensidige kvotefastsettelse.

Enerett

I pressemeldingen slår departementet fast at Norge har eneretten til å regulere fisket i alle soner hvor vi har suverene rettigheter og jurisdiksjon, også fiskevernsonen ved Svalbard. Fiskeribladet har bedt departementet utdype hva «forståelsen» med EU innebærer.

Departementet svarer følgende i en e-post:

– Det som ligger i forståelsen, er blant annet at EU aksepterer at det er Norge som har suverene rettigheter og jurisdiksjon i fiskevernsonen ved Svalbard. Det ligger videre i forståelsen at Norge vil tildele en viss torskekvote til fartøy fra EU i fiskevernsonen i årene fremover, mens de vil fastsette reguleringer for sine fartøys fiske etter torsk, hyse, uer og blåkveite i internasjonalt farvann i Barentshavet og i Norskehavet i samråd med Norge, slik at dette fisket kan holdes innenfor de totalkvotene som blir fastsatt, skriver seniorrådgiver Øyvind Myge.

EU er enig

Ifølge departementet er EU er enig i at det er Norge som fastsetter reguleringer, også i fiskevernsonen.

– Det står i pressemeldingen at «EU på sin side vil fastsette reguleringer for medlemsstatenes fartøy i internasjonalt farvann, både i Barentshavet og i Norskehavet, i samråd med Norge». Hva innebærer dette?

– Som det fremgår av teksten i forståelsen, skal Norge og EU gjennomføre konsultasjoner om dette. Så skal Norge «set limitations» og EU regulere på grunnlag av de begrensningene Norge har satt, svarer Myge.

EUs fartøy tildeles en torskekvote på 19.636 tonn i 2022.