Småskalafiskeri er definert som alle fiskefartøy under 15 meter og som fisker innenfor 12 nautiske mil fra kysten. Dette inkluderer også fritidsfiske.
Innenfor småskalafiskeriet er det arter som torsk, sild og sei som fiskes mest, melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.
I en ny undersøkelse har forskerne undersøkt hvor mye det norske småskalafiskeriet bidrar med av fangst og verdi, hvilke arter som fiskes, hvilke fartøy og redskap som brukes, samt drivstofforbruk. Arbeidet er en del av FAO-studien «Illuminating Hidden Harvest».
– Det er første gang det blir laget en slik oversikt over småskalafiskeriet i Norge. Dette er en viktig ressurs, som bringer kortreist mat til befolkningen hele året, uttaler forsker Kjell Nedreaas.
Stabilt
Den totale fangsten fra småskalafiskeriet har vært ganske stabil i årene 2013 – 2017 med et gjennomsnitt på omtrent 233 390 tonn. Det utgjør cirka 10 prosent av den totale fangsten i det norske fiskeriet, skriver HI.
I rapporten kommer det frem at garn er det mest brukte redskapet i småskalafiskeriet, og artene det fiskes mest på er torsk, sild, sei, hyse, makrell og ulike krepsdyr inkludert reker. 93,4 prosent av fangsten er fra bestander som regnes som bærekraftige, opplyser HI.
Av artene som listes opp er det torsken som dominerer småskalafiskeriet, med sine rundt seks prosent av den totale norske fiske- og skalldyrfangsten, og rundt 30 prosent av den norske torskefangsten.
Økt karbonfotavtrykk
Forskerne ved HI har også sett på drivstofforbruket til fiskeflåten under og over 15 meter, og regnet dette om til CO2-utslipp, basert på en SINTEF-rapport fra 2009, som med andre ord også kalles karbonfotavtrykk.
For den minste flåten økte fotavtrykket med 40 prosent fra 2013 til 2017, mens fotavtrykket til den større flåten var 20 ganger høyere og økte med 21 prosent i samme tidsrom, skriver HI.
