Denne artikkelen ble først publisert 9. oktober 2021.
Ved moloen på Ørlandet, Trøndelags siste utpost mot Norskehavet, ligger Uthaug Fisk. Et lite fiskemottak som på gamlemåten foredler ferskfanget fisk til tradisjonelle fiskematprodukter.
«Rulle», eller Roald Bugten som han heter, står bak disken i den gamle brygga under slagordet «Spis fisk … Hold deg frisk!». Han venter på en landing sei og hyse som fisker Trond Olsen har meldt inn.
– Jeg skal lage fiskekaker, skjære seifilet og henge klippfisk av leveransen, men kom bare inn og få en kopp kaffe mens vi venter, sier Bugten.
Mottaket opprettet Rulle for å kunne produsere småskala fiskemat som han selger over disk, eller på markeder rundt om i Trøndelag. Et konsept han startet i 1987 samtidig som han jobbet i Nordsjøen. Ambisjonen var den gang som nå, å ta vare på gamle tradisjoner innen foredling av fisk, laks og sildeprodukter.
– Har du ikke smakt sennepssilda han lager? Det må du gjøre, den handler vi alltid på Bondens Marked, eller når vi er her ute, sier Mona Lund og Einar Morkemo som er på tur ut av det koselige utsalgslokalet.
På kontoret
Rulle henter frem kaffe og havreflarn, og viser inn på kontoret. Et blåmalt hjemmekoselig rom med mange minner å titte på, og en stasjonær eldre datamaskin. En gammel skinnsofa vitner om godt besøk, og etter samtalen med naboen som allerede sitter godt plantet der, er det klart at her får du full oversikt over hva som skjer på Uthaug.
– Det skal sies at Uthaug er en gammel fiskerihavn. Opprinnelig het det «Kletten» rett der borte hvor Bjørnar Grøntvedt har bygget opp den fabelaktige sildefabrikken sin, sier Rulle og peker over til motsatt ende av havnen.
Artikkelen fortsetter under bildene.
Verdens største produsent av tønnemarinert sild, Grøntvedt Pelagic, ligger på historisk grunn. Akkurat der det før århundreskiftet lå seilbåter så lang øyet kunne se, ligger nå Uthaug havn som i fiskevolum er nest største fiskerihavn i Norge.
– Det sies at man kunne gå tørrskodd over havnen på alle båtene som lå her under sildefisket. Nå er det dessverre mest fritidsfiskere som har båtene sine i havnen, sier Rulle.
Det er hos Grøntvedt Pelagic de kjøper sildebitene de videreforedler. Rømmesild, sursild, sennepssild, tomatsild, fosensild og flere andre oppskrifter.
– Alle mulige folk handler hos meg. Jeg legger ut info om besøkelsessteder på Facebook, og da kommer folk gjerne langveis fra for å kjøpe produktene våre.
Folk spiser ikke fisk lenger
Midt i samtalen som etter hvert handler om Rulles tanker om hvordan man skal få folk og småbarnsfamilier til å spise mer fisk, ringer Trond Olsen.
– Hva sier du, er du langt unna? spør Rulle.
- Nei, hva skal man si. Vi har fått så inni helvete med svarttorsk i garna, så det tar fortsatt ei stund. Vi har vel 240 kilo sei så langt, pluss noen hyser, ei kveite og steinbit, sier Olsen, som drar garn rett utenfor moloen i dag.
- Ja, ja, vi venter bare vi, sier Rulle, og fortsetter på tiraden om hvordan byråkratiet setter for strenge og vanskelige krav til småskala produsenter.
Fiskeselgeren mener det kun tilrettelegges for de store kjedene, som selger produkter av dårlig kvalitet som igjen fører til at folk ikke spiser fisk lenger.
– Småskala fiskematbutikker er en utdøende ting. Folk orker ikke alle kravene fra Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og alle de andre som sitter og bestemmer, sier Rulle og peker på en mappe med internkontroll han ble bedt om å ha tilgjengelig i lokalene sine.
– Da de kom og skulle sjekke at jeg hadde fått på plass alt vi gjør, skrevet ned og satt i perm, fikk jeg jaggu beskjed om at jeg måtte nedskalere og skrive mindre detaljert. Så da måtte jeg lage enda en ny perm, fnyser Rulle.
Seddelen skrives
– Nå kommer Trond til kai, ropes det inn i lokalene.
Vi vandrer ut på kaia for å ta imot fangsten og Rulle begynner straks å arbeide. Ferdig sløyd fisk lastes opp fra trettenmetringen «Båtsmann» og fisken flyttes over i kasser som dras inn i bearbeidingsrommet til Uthaug Fisk.
Trond Olsen er skipper og reder på «Båtsmann». Med seg har han lærling Jakob Rødahl Thingnes (19) fra Trondheim. De to skal snart sette kurs mot Finnmark, til Porsangerfjorden eller Vardø for å prøve seg på kongekrabben, men først en liten fangst til Rulles fiskekaker.
– Det er bare her vi leverer fisk på denne måten. Dette mottaket er unikt, lite og veldig trivelig, sier Olsen, mens Rulles kone som nekter å være med på bilder, serverer kaffe og kake til fiskerne som nå har landet godt i skinnsofaen på kontoret.
Olsen har levert fangstrapport via kystfiskeappen og nå er det «Rulles» tur til å skrive seddel via Råfisklagset sider. Med brillene på nesen og pekefingrene på tastaturet finner han frem.
– 450 kilo sei og 100 kilo hyse, samt vel to kilo lysing og 100 kilo torsk, og 3 kilo steinbit, det blir vel riktig, sier Rulle og printer ut seddelen.
– Det ser bra ut det der, sier Olsen og sender seddelen tilbake.
Etter kaffe og et siste fikkel med datamaskinen og sending av seddel, kan fileteringen starte. Rulle og kona skal inn til Trondheim til helgen for å selge, og de har planer om å ha med ferske fiskekaker og seifilet til byen.
– Etter at vi har filetert, legges fisken i bløt til i morgen, når vi tar fatt på produksjon av fiskekaker, sier Rulle.
– Da må du stikke innom igjen og smake på noe skikkelig godt, sier Olsen og vinker adjø.
Kystens arvinger er en portrettserie som tar utgangspunkt i folk langs kysten som livnærer seg som fiskere. I en rekke artikler fremover kan du lese om:
- De eldste som er på vei ut av næringen
- De som har levd livene sine i takt med havet og sett utviklingen i fiskerinæringen over mange år
- De unge som satser på næringen og ser framtidsutsikter i distriktene
- Folk som brenner for en framtid innen næringen
- Kystkultur og gamle håndverkstradisjoner
- Har du tips til folk vi bør snakke med? Send gjerne en epost til lena.knutli@fiskeribladet.no.