– Fiskeridirektoratet avviser våre bekymringer rundt konsekvensene av stoppen i direktefisket samt fiskernes tilbakemeldinger om at en bifangstprosent på 25 prosent på dagsbasis vil være umulig å etterleve, står det i pressemeldingen.

Kystfiskarlaget mener det er forunderlig at direktoratet ikke viser til en videre begrunnelse for valget utover at de skal sitte på andre opplysninger.

Fisket skjer kystnært og ute på havet, men direktefisket ble stoppet i midten av september.

Fiskeribladet snakket tidlig i oktober med brosme-fisker Aron Nergård. Han sa da at han fryktet for sesongen.

– Flere felt går det ikke an å fiske på nå fordi det er så mye brosme å få. Jeg merker at det blir en veldig vanskelig høst, sa Nergård til Fiskeribladet.

Fiskeribladet har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet fredag. De sier at de vil se på den forelagte kritikken og komme med et svar så fort de kan.

Andre opplysninger

I et tidligere svar fra direktoratet sier de at situasjonsbeskrivelsen i henvendelsene er vanskelig å kjenne igjen i de opplysningene de har, både når det gjelder konsekvenser for den minste lineflåten og konsekvenser for landindustrien.

– Etter vår oppfatning bør de fleste fartøy, også de under 15 meter som fisker med line, kunne gjennomføre et fiske etter andre arter, uten at regelen om inntil 25 prosent bifangst av brosme gjør det uforholdsmessig vanskelig, skriver direktoratet til Kystfiskarlaget 30. oktober.

De skriver videre at for at stoppen i fisket skal ha effekt, må bifangstreguleringen nødvendigvis begrense mulighetene for å fiske brosme.

– Den minste lineflåten har økt sitt uttak av brosme i år sammenlignet med tidligere år, og med fritt fiske ut året, slik Kystfiskarlaget foreslår, er det grunn til å tro at overfisket av kvoten kan øke med et ikke ubetydelig kvantum, skriver direktoratet.

Leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil, sier i en pressemelding at tilbakemeldingen fra Fiskeridirektoratet er frustrerende:

– Jeg vet ikke hva slags opplysninger Fiskeridirektoratet mener motbeviser det fagfolkene på dekk og i industrien nå faktisk opplever som følge av brosmestoppen. Realiteten er jo at en haug med båter, meg selv inkludert, nå lar være å drive et bunnlinefiske ut året fordi man vet at det blir umulig å holde seg innenfor dagens bifangstprosent, mener han.

Kiil mener det går ut over industriens tilgang på råstoff og mulighet til å drive helårig.

Kystfiskarlagets leder Tom Vegar Kiil. Foto: Julie Arntsen

– Industrien blør

Kiil viser til at det brygger seg opp en tydelig frustrasjon blant fiskerne.

– Reguleringen fremstår totalt feilslått og som ren gjetning, men fiskerne må ta regningen. Brosmefisket er regulert for første gang i år, og kvoterådet synes basert på et løst gjennomsnitt av de siste års totaluttak, sier han.

Til Fiskeribladet sier Kiil at hvis du ikke kan fiske brosme, er du avskåret fra å fiske andre arter med line mange plasser.

– Det betyr at industrien blør. Vi ønsker arbeidsplasser og reguleringer som kan bidra til det, sier han.

Han forteller at når de selv jakter andre arter, ligger de på mellom 50–60 prosent brosme.

– De må ha en regulering som gjør at kystflåten må ligge i land, for de får for mye brosme, sier han.

Han peker på at kystfiskerne ble skadelidende ettersom de større fartøyene tok omtrent 2500 tonn mer brosme enn samme tid året før, og at disse fartøyene så kunne gå til britisk og færøysk sone og fortsette.

Får støtte

I pressemeldingen står det at Bengt Gøran Pedersen ved Oldervik fiskeindustri merker tydelige konsekvenser.

– Vi har allerede måtte sende hjem flere arbeidere som en direkte konsekvens av stoppen.

Ifølge Pedersen har ikke sjans til å holde seg innenfor bifangstprosenten.

Kystfiskarlaget mener årets situasjon må unngås neste år, fordi de mener det også rammer fisket etter andre arter.

I pressemeldingen krever Kystfiskarlaget at kvoten til brosme og lange nord for 62-graden fordeles med 60 prosent til kystflåten og 40 prosent til havfiskeflåten i 2024, for å sikre at kystflåten kan bidra med ferskt råstoff til industrien.

Brosme
  • For brosme deler ICES bestanden inn i fire områder når de gir beskatningsråd: Island, Færøyene, nord for 62°N og et fjerde område bestående av Nordsjøen, Skagerak, området vest av De britiske øyer og resten av nordøst-Atlanteren.
  • Brosmen er i likhet med lange en såkalt datafattig bestand der ICES gir kvoteråd for to år av gangen
  • For første gang ble det for 2023 fastsatt en regulering med totalkvoter i fisket etter brosme og lange. For brosme er totalkvoten i år satt til 8076 tonn.
Kilde: Fiskeridirektoratet