1. april gikk startskuddet for årets hvalfangstsesong. Starten gikk litt trådt med dårlig vær og mangel på granater. «Kato» var den første som gikk ut, en ukes tid etter sesongen startet.
Etter knapt ei uke hadde de tatt to hval. Siden da har det bare gått oppover på fangsttallene for den erfarne hvalfangstbåten. I løpet av sesongen har det tatt 220 hval som gir rekord.
– Vi har vært heldige med været, spesielt på den siste halvdelen av fangsten, sier skipper Dag Narve Myklebust, daglig leder i Kato Fangst AS og skipper på hvalskuta «Kato», til Fiskeribladet.
Årets fangst ble stoppet 21. september. Det er omtrent på det tidspunktet det pleier å skje.
– Da er fangsten i realiteten over, selv om kvoten ikke er tatt, skriver seksjonssjef Trond Ottemo i Fiskeridirektoratet i en epost til Fiskeribladet.
Følger hvalen
«Kato» og mannskapet på ti har fangstet i Finnmark, ved Svalbard og i hele Barentshavet ifølge skipperen.
De fangster stort sett hvert år rundt Svalbard.
– Vi flytter oss etter hvalen, om det er til Svalbard eller Finnmark, forteller Myklebust.
– Blir ikke godtatt
I fjor fangstet «Kato» fra april til september, og satte ny rekord da de avsluttet sesongen med fangstrekord og 204 hval. All fangst som de tar selv, blir umiddelbart frosset ned om bord. Det må til for at spekk og kjøtt skal slippe inn i Japan.
Noe annet blir ikke godtatt. I Japan spiser de mesteparten av kjøttet rått, og da stiller de voldsomt strenge bakteriologiske krav til produktet. Det som vi på godt norsk kaller mørning og modning på kjøtt, det er i bunn og grunn forråtnelse, har Myklebust sagt.
31 millioner kroner
I fjor ble 580 vågehval tatt av en kvote på 917 dyr. I en oppsummering av sesongen i fjor, omtalte Fiskeribladet at totalfangsten ga en samlet hvalkjøttverdi på over 31 millioner kroner for de 13 båtene som deltok.
Hver av hvalene som ble fanget, hadde en førstehånds kjøttverdi på rundt 55.000 kroner.
I år var kvoten på 1000 dyr. Totalt er det tatt 507 dyr.
– I råfisklagets distrikt er det omsatt cirka 461 tonn hvalkjøtt til en verdi på cirka 18,3 millioner kroner. I andre salgslag, Surofi og Vest-Norges Fiskesalslag, er det omsatt til sammen 236 tonn kjøtt, skriver Markus Friis, som har hånd om hvalfangstomsetningen i Norges Råfisklag i en epost til Fiskeribladet.
Gjennomsnittsprisen i råfisklagets distrikt er på 39,70 kroner kiloen.
I år er det ni fartøy som har vært aktive.
Les også
- Hvalsesongen går mot slutten: – Jeg var, og er, skeptisk
- HI: Ubehagelig lyd kan holde spekkhoggere og knølhval unna fiskenota
- Jeg spiser min hvalbiff med god samvittighet
- Hvalkjøtt nedstemt: – Ikke overraskende, men jæklig skuffende
- Mens politikerne diskuterte om det er lurt å selge hval til utlandet, skjøt Dag en hval som sendes rett til Japan
- – Hval er et fantastisk produkt!
- Hval er verdens beste sjømat!
- Feigt av Skjæran å ikke markedsføre norsk hvalkjøtt
- Vanskelig å finne kjøpere til kvalkjøtt, men nå satses det i Lofoten
Det finnes rundt 10.000 knølhval og 15.000 spekkhoggere i Nordøst-Atlanteren.
Hvalene i norske farvann spiser gjerne sild, makrell og lodde. Det er arter det pågår kommersielt fiske på. Hvert
år drar norske fiskere inn om lag 1 million tonn av de tre pelagiske bestandene.
De norske fangstene på artene skjer hovedsakelig med snurpenot, der fiskestimer blir fanget og samlet tett inntil skutesiden før fisken blir pumpet om bord.
En del av fiskestimen fort utenfor nota, enten fordi den ikke ble fanget, eller fordi den ble presset ut igjen. Det betyr enkel middag for en hval på rett sted til rett tid.
