– Jeg har mange kolleger som ikke kommer til å klare seg

I dag må du vise til at du har fisket og levert annen fisk for 200.000 kroner i fjoråret, før du kan få full uttelling på kongekrabbekvoten.

Fiskeridirektoratet vil øke kravet man trenger for å få kvote på kongekrabbe til 300.000 kroner i 2023, og 400.000 kroner i 2024.

– Et økt omsetningskrav er den tredje straffen. Først går torskekvoten ned, så går krabbekvoten ned, og så må du fiske mer for å overleve. Det går ikke opp, sier fisker Morten Blien.

I et høringsinnspill fra Øst-Finnmarksrådet sendt 10. november, skriver rådet at de ikke støtter forslaget om økt omsetningskrav.

De mener forslag til økningen to måneder før årets slutt er useriøst, og at økningen kan føre til farlige situasjoner for de minste fartøyene som kanskje må langt til havs.

Flere grunner

Grunnen til at direktoratet vil øke kravet, er sammensatt.

Kongekrabben utgjør en stadig større del av inntektene for mange, ifølge en Nofima-rapport. Og direktoratet mener dette kan gjøre at mange tilpasser driften til å innfri omsetningskravet, men at de fisker lite utover dette.

I tillegg har fiskeprisene steget kraftig, og det betyr at du ikke lenger trenger å fiske like mye for å kvalifisere til full kvote.

Antall fiskere har også økt betraktelig. Fiskeridirektoratet skriver i sitt høringsnotat at lønnsomheten dermed vil være utfordrende å ivareta om kvotene og prisene går ned.

– Bra for samfunnet

– Med all respekt, skal du være fisker, må du fiske så mye du kan for å være med å skape verdier til fellesskapet. Ingen fisker for under en million. Skal du være med på å bygge samfunn og komme i overskuddsposisjon, bør du komme deg opp i inntekt, sier Svein Ruud, administrerende direktør i Norway King Crab.

Han mener det er positivt for han som næringsaktør hvis omsetningskravet økes.

– Jeg mener det er bra for samfunnet at det kommer mest mulig råstoff på land. Og det er bra for fiskeren som tjener mer penger og dermed skatter mer til kommunen den tilhører, sier Ruud.

Frykter halvering av flåten

Fisker Blien er uenig. Han fisker i Torhop i Tanafjorden med «Otilia» på litt over ni meter.

– At kravet går opp, går kun ut over den minste flåten inne i fjordene, sier Blien.

Han forteller at den minste flåten ikke kan sette garn etter fisk i fjorden fordi de får krabbe i garnet.

– Mange sier det bare er å gå en annen plass. Men de fleste har et hjem og familie, og da skal du ikke tvinges vekk for å fiske når du egentlig har ressursene rett utenfor stuedøren, sier han.

– I løpet av 2025 vil omsetningskravet ha klart å halvere sjarkflåten, tror han.

Blien mener de må få fiske der de er.

– Det er ikke plass til at alle kan dra på samme plass og fiske med line. Det er en grunn til at kvotene går ned, det er mindre fisk i havet. Hvis omsetningskravet øker, er det bare å sakte, men sikkert legge ned det som er bygget opp de siste femten årene.

Han vil at omsetningskravet bør stå slik det er i dag.

– Om du er stor båt eller liten båt, klarer alle å tjene penger i dag, og da må man ikke tulle med det. Jeg er ikke bekymret for min egen del, jeg klarer meg. Men jeg har mange kolleger som ikke kommer til å klare seg, sier Blien.

Dramatisk kvote-nedgang

Etter å ha sett betydelig færre krabber på årets krabbetokt, anbefaler havforskerne å sette ned kongekrabbekvoten med nærmere 60 prosent. Altså vil de gå fra et kvoteråd på 2375 tonn for 2023 til en kvote på 966 tonn i 2024.

Fisker Blien er ikke overrasket. De har merket nedgangen.

– Det er bra kvoten går ned, for da klarer man kanskje å ta vare på bestanden. Jeg tror faktisk det er nå eller aldri, neste år ville det ikke vært noe krabbe igjen i det hele tatt om ikke kvoten ble satt ned, sier Blien.

Han tror likevel ikke krabbekvotenedgangen er det fiskerne bryr seg mest om.

– Nedgangen i torskekvoten er kanskje der skoen trykker mest for fiskerne sin del, tror Blien.

Historisk lav etterspørsel

Ruud kaller kvotenedgangen dramatisk.

– Det er en enormt stor nedgang. Det betyr at vi skal være med å konkurrere om 60 prosent mindre volum enn vi har hatt i år. Det vil påvirke alle. Også kundene, sier fiskehandler Ruud.

At forskerne ser en nedgang i kongekrabbebestanden er en forventet utvikling, og sett fra et forvaltningsperspektiv er den også ønsket, skriver Havforskningsinstituttet.

Ruud er spent på hva en eventuell nedgang vil bety i markedet.

Han forteller at de opplever dårlig etterspørsel etter krabben. På denne tiden pleier kunder normalt å planlegge hva de skal ha inn til jul.

– I år er det mye større usikkerhet enn jeg noen gang har sett. Det har aldri vært så lav etterspørsel på kongekrabbe som nå. Topprestaurantene vil ha den og selger den, så for dem går det stort sett bra. Men restaurantene under de som er helt på toppen, de sliter, sier Ruud.