– For båtene er det viktig å få opp mest mulig på kortest mulig tid

Fiskemottakene har sett seg lei på det olympiske fisket. Og det er det flere grunner til.

– Det kom ikke som noe stort sjokk, sier daglig leder Ole Olsen i Sufi avdeling Ramberg om at fisket avsluttes tidlig.

Han mener at olympisk fiskeri ikke er bra for noen og at det bringer med seg en usikkerhet som blant annet går ut over kvaliteten.

– Med en knapp uke sier det seg selv at for båtene er det viktigst å få opp mest mulig på kortest mulig tid. Det er trist. Det vi har fått inn har vært av kurant kvalitet. Men det er ikke tvil om at det finnes forbedringspotensial.

Farligere fiske

Også fiskekjøper Kristian Gjertsen hos Bjørn Gjertsen på Fredvang forteller om fullt trøkk, med brå start og brå stopp.

Gjertsen mener blåkveitefisket kan gå på sikkerheten løs.

– Når torskekvoten går så drastisk ned, må fiskerne fiske på andre sorter for å få hjulene til å gå rundt. Da tror jeg mange tar ekstra sjanser. Å drive med blåkveita er risikosport, slik jeg ser det. Mange kan finne på å trosse været, sier Gjertsen.

– Fiskerne er tross alt langt til havs. En stor andel av båtene er 35 fot. Der ute kan det være ulike områder med dårlig vær. Det er ingen spøk å være så langt ute, bølgene kan bli veldig store.

Fiskebåt sank

Fiskeribladet er kjent med at båten var ute på blåkveitefisket.

Det er ifølge fiskekjøperne Gjertsen og Olsen ikke tvil om at blåkveita må reguleres annerledes.

– Neste år er det foreslått et dramatisk dropp i kvoten, så da kan man risikere enda større kaos enn i år.

Olsen mener båtene bør få faste fartøykvoter.

– Hvordan mener du blåkveitefisket bør reguleres?

– Jeg skal være forsiktig med å ta munnen full. Det er utvilsomt et vanskelig fiske å regulere på en god måte, all den tid kvoten er så lav, påpeker han.

Utfordrende med bemanning

Olsen trekker også fram at det er vanskelig å bemanne opp for et fiske som varer mellom fem og fjorten dager.

– Det blir altfor «ad hoc», sier han.

Fiskerinæringen preges av uforutsigbarhet, mener han. Olsen drar en sammenlikning med en dagligvarehandel:

– Hvis du driftet en butikk og skulle bemannet opp, men ikke visste om du trengte de ansatte i fem, ti eller femten dager – det hadde jo blitt ramaskrik, sier han.

Priskrig

Snittprisen på blåkveita lå på 40,70 kroner for rund vekt i juni, ifølge Råfisklaget. Hos Olsen og Gjertsen har prisene holdt seg likt i første og andre periode: rundt 41 kroner per kilo.

– Vi ser det har vært ganske stort sprik i prisene, forteller Olsen.

Sprik i prisene har også fiskekjøper Gjertsen bemerket seg. Han forteller at det dessverre er noen som lager uro på markedet.

– Noen kjøpere ligger langt unna og for å fiskerne dit, så kjører de opp prisen.

Hos Bjørn Gjertsen jobber mange polske arbeidere. Enkelte har vært der i 10–12 år.

– Det er rett og slett frustrerende og håpløst å være bedriftseier og få dette apparatet til å gå rundt. Det er veldig lite interessant for dem å reise hit bare i en uke. Slik situasjonen er i år, er det rett og slett håpløst og det må komme en forandring.

Arbeiderne kvir seg oftere for å si ja til å ta arbeid på fiskemottaket, ifølge Gjertsen.

– Jeg er redd for å miste arbeidere, sier han.

Løsninger?

I likhet med Olsen mener Gjertsen kappfiske må stoppes.

Gjertsen mener det er tull å dele blåkveiteperiodene i to. Han mener fiskeriet bør åpne 1. juni, at fiskerne bør få en fast kvote per båt og mulighet til å ta fangsten når været tillater det.

– Her må de ro for harde livet og gå på havet når det kanskje ikke er forhold til å dra ut.

– Ville ikke de faste kvotene blitt veldig lave hvis de skulle fordeles på båtene?

– Jo, det er klart. Men jeg hører ikke annet fra fiskerne enn at dette er horribelt og må stoppes. Du får lite å fiske. Men totalt sett tror jeg det er bedre om de fleste kan bestemme når de kan gå på havet, sier Gjertsen som ikke har en formening om hvordan kvotene bør fordeles nøyaktig.