Allerede på tur nummer to i merk, slipp og rekreasjonsfisket etter makrellstørje forrige uke fikk Thomas Tangen Flem og kameratene kjempestørjen.

Fisken ble tatt på stang.

– Det var en skikkelig kamp å få inn fisken. Vi kjørte fisken med beltet og seletøy fastmontert i stangen, sier Flem.

Storfangsten fikk de i en 22 fot Askeladden.

Sunnmørsposten omtalte fangsten først.

Sværing

Makrellstørjen kan bli mer enn tre meter lang, veie godt over 500 kilo, og er den aller største tunfiskarten og beinfisken på kloden. Den er rask, og kan svømme i 70 kilometer i timen.

Flem kjørte fisken, Thomas Breivik kjørte båten og Sondre Urkedal satt sikringskroken i fisken. Gjengen kaller seg Team Okuma.

– Vi skjønte fort at det var en stor fisk, men det var vanskelig å vite nøyaktig hvor stor den var. Den hadde utrolig bra kondisjon og var en enormt feit fisk.

I rund vekt, tikket fisken inn på 396,7 kilo. Ifølge Flem var den nok over 400 kilo før bløgging.

– Det er helt utrolig at det går an å fange en så stor fisk her hjemme. Størjejakten er veldig kjekk for oss.

Fangsten har de ikke lov til å selge videre.

– Hva skjedde med fangsten?

– Den ble med hjem, sier Flem.

Fisker også på «Tare»

Flem er også mannskap om bord på «Tare» med skipper Stein Magne Hoff. De fisker makrellstørje i gruppen småskala kystfartøy. Den 12,46 meter lange fiskebåten tok årets første makrellstørje fredag 11. august utenfor kysten av Ålesund.

– Med «Tare» har vi fått elleve størjer i år. Den største vi fikk med «Tare» var opp til 330 kilo i rundvekt, forteller Flem.

Han forteller at han har fisket makrellstørje sammen med skipper Hoff hele veien. De startet med merk og slipp/rekreasjonsfiske i 2020. Da muligheten dukket opp innen gruppen småskala kystfiske fartøy, ble de også med på det.

Fiskebåten «Tare» med Stein Magne Hoff og mannskap fisket første makrellstørje for sesongen utenfor Ålesund. Den var 270 centimeter lang. Foto: Thomas Tangen Flem/Thomas Breivik

Dyrt fiskeri

– Slik prisene er nå, kan man ikke livnære seg av dette. Man er avhengig av å være flere personer for å håndtere fisken, det er en solid jobb. Dette er et nytt fiskeri i Norge og en bratt læringskurve for alle mann, sier han.

Thomas Tangen Flem fisker i området vest av Ålesund og Stadlandet. Foto: Team Okuma

Han kaller prisene «veldig variable».

– De størjene vi tok tidlig i år, fikk vi godt betalt for. Men det er store utgifter i dette fisket. Det koster å drifte en så stor båt, å gå lange distanser og å ha med oss utstyr. Vi har vel fiskestenger om bord for 250.000 kroner.

Ifølge lovdata innebærer rekreasjonsfiske at et fiskelag kan fiske én makrellstørje til matauk. Fartøy som i tillegg til å delta i rekreasjonsfisket etter makrellstørje, også deltar i merk- og slippfisket, kan fiske ytterligere én makrellstørje til matauk.

Størjefiskets utvikling

  • Norske fartøy fisket store fangster av makrellstørje på 1950-tallet, men utover på 60- og 70- tallet falt fangstmengdene, og fra slutten av 80-tallet ble det kun tatt enkelte bifangster.
  • I 2014 ble det åpnet for forsøksfiske etter makrellstørje i norske farvann til og med 2016.
  • Fra og med 2017 har fisket etter makrellstørje blitt gjennomført som et ordinært fiske innenfor rammene fastsatt av ICCAT.
  • Den norske kvoten har økt de siste årene. Økningen skyldes både at totalkvoten for makrellstørje har økt i løpet av perioden, samt at Norge også har fått en større andel av totalkvoten.
  • De siste årene har Norge fått overført ufisket kvantum til forestående års kvote. Norsk kvote i 2023 er for eksempel 368 tonn, men i tillegg får Norge overføre 15 tonn ufisket kvantum fra 2022 til 2023, som betyr at norske fiskere kan fiske inntil 383 tonn makrellstørje i 2023.
Kilde: Fiskeridirektoratet