Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Regjeringens skatteutvalg la like før jul fram sin rapport om mulige endringer i skattesystemet. Det foreslås blant annet å utrede en grunnrenteskatt for fiskeriene med sikte på å få innført en slik skatt «snarest mulig».

Mariann Frantsen, leder i Pelagisk Forening. Foto: Josefine Einen

Er ferdig diskutert

Da var vi i gang igjen. Kvotesystemet og grunnrenteskatt i fiskeriene har de siste årene vært grundig diskutert og utredet flere ganger, blant annet i Eidesenutvalget og kvotemelding 1 og 2. Hver eneste gang har man landet på at fiskeriene bidrar til fellesskapet på andre måter, og at det derfor ikke skal innføres grunnrentebeskatning.

Fiskerinæringen, men også de andre kystnæringene, opplever både slitasje og en stadig voksende frustrasjon over den såkalte «Oslo-eliten» manglende forståelse for kystnæringene. Blikket for verdiskaping er blitt borte.

Det har kommet en uforutsigbarhet rundt rammevilkårene som blant annet har tvunget oss inn i stadig nye og arbeidskrevende runder. Både for å forklare hva vi gjør og ikke minst hva vi betyr både for kysten og hele Norge.

Enda en runde

Etter disse rundene med utredninger skulle man tro at rammebetingelsene var såpass gjennomgått at vi ikke behøvde en ny omgang. Men vi må igjen repetere bidraget – for det står fortsatt ved lag:

  • Vi betaler i praksis allerede grunnrenteskatt.
  • Vi betaler gjennom alt vi legger igjen langs hele kysten.
  • Vi holder liv i private arbeidsplasser.
  • Vi sørger for skatteinntekter til velferdssamfunnet.
  • Vi sprer ringvirkningene langs hele kysten.
  • Vi er teknologidrivere.
  • Vi er navet i en klynge med leverandører, kunder og organisasjoner.

Flytte verdier

Fiskerienes oppdrag er viktig å synliggjøre. Samfunnskontrakten, å sikre bosetting og sysselsetting langs kysten, fungerer. Fiskerilovgivningen har skapt en næring der eierne i stor grad fortsatt har sjøstøvlene på. Fiskerinæringen er fremdeles fordelt på tusenvis av båter og fiskere.

De er norske. De bor langs kysten. De står midt i næringen og lokalsamfunnene. De sørger for arbeidsplasser og aktivitet. Overskuddet går tilbake til kysten.

Verdiskapingen og aktiviteten fra fiskerinæringen skjer langs kysten. Tappes næringen for verdier, blir det vanskeligere å sikre bosetting og sysselsetting langs kysten. Det gir negative ringvirkninger fra alt fra den lokale matbutikken til hele leverandørindustrien. En levende kyst som bidrar tungt til AS Norge med et sterkt næringsliv. Med grunnrenteskatt fra fiskerinæringen vil det flyttes verdier fra kyst til stat, noe som ikke er i samsvar med samfunnskontrakten.

Mangler superprofitt

Deler av fiskerinæringen har hatt gode år. Men svingningene er store. Grunnrentebeskatning fordrer en superprofitt/meravkastning over lengre tid. Det har det ikke vært.

En ressursrenteskatt vil kreve høyere lønnsomhet, som vil legitimere en ytterligere sentralisering av kvoterettigheter og kapital.

Hav- og fiskeriminister Skjæran har tidligere uttalt i Fiskeribladet at med kvotemelding 2 vil de «at livskraftige fiskebestander skal forvaltes til det beste for livskraftige kystsamfunn. Det betyr at vi ikke kan lage en fiskeripolitikk som bidrar til mer sentralisering, verken gjennom å samle flere kvoter på færre hender eller å flytte verdiene vekk fra der de skapes.» Det stiller vi oss bak, både i debatten om kvotemelding og grunnrenteskatt.

Næringen bidrar som alle andre næringer gjennom det vanlige skatte- og avgiftssystemet. Men grunnrenten den skal tilfalle kystbefolkningen.