Da kvotemeldinga ble framlagt var mantraet «en mer rettferdig fordeling». Hele flåten skulle være med å bidra til åpen gruppe var en av de store tingene. Her skulle cirka seks prosent av trålernes kvoter overføres til de som har minst, gjennom at trålerne også måtte være med i spleiselaget.
Dette oppleves av store deler av næringa som helt naturlig, all den tid at svært mange havfiskere også har et fartøy i åpen gruppe hvor de kan fiske på sjark når de har turnusfri, og at åpen gruppe er den viktigste rekrutteringsarenaen som fartøyeier.
I tolvte time har altså Norges Fiskarlag i det skjulte fremmet et forslag om å bruke tredjelandskvoten som kompensasjon. For å stoppe overføringa fra de store til de små. I realiteten har de gjennom dette stuntet åpnet for å netto overføre fisk fra de små til de store. Etter hva man ser i media, kan man anta at denne løsningen er hentet fram fra kapitalmakta i Fiskarlagets havfiskeavdeling hvor man bevisst har holdt resten av organisasjonen utenfor.
Tre ganger så mye
Målet med kvotemeldinga var å overføre noe kvantum fra de store til de små. I praksis har Ap og Sp forhandlet seg stadig lengre mot høyre, og ender i forliket opp med ren høyrepolitikk sammen med fornøyde representanter fra Høyre, Frp og Venstre.
Både i landbruk og fiskeri viser Ap og Sp seg som rene høyrepartier, man ville ikke inngå flertallsforlik mot venstre, man ville ha med Høyre. Da blir det høyrepolitikk i et bredt forlik «som kan stå seg over tid». Som om noen med vettet i behold klarer å se for seg et parti som går til valg på en ny kvotemelding for å ta fra de som har minst og gi til dem som har mest.
Resultatet er dermed at de 4000 tonn som trålerne trekkes i kvote, blir kompensert med 12.000 tonn. De får tre ganger så mye tilbake som de taper. Genialt trekk av Høyre og Fiskarlaget.
Et skummelt bilde
Jeg noterer meg at representantene Sjåstad og Strifeldt argumenterer med at de ikke sier at alt skal overføres til hav. At det er sittende minister som bestemmer hvor mye. Men vi har faktisk erfaring på området.
Havfiskeflåten har sterke lobbyister som jobber dag og natt for å sikre stadig mer til dem, og propagandaen de har framført i forbindelse med kvotemeldinga, bør kunne sies å vise maktforholdet i næringa. I Kvotemelding 1.0 ble det første gang vedtatt at havfiskeflåten skulle være med å spleise på åpen gruppe. På samme måte som det som foreligger nå.
Fire reguleringsår senere er fasiten at havfiskeflåten har gitt fra seg null kilo til åpen gruppe. Sittende ministre fra Høyre og Ap har unnlatt å gjennomføre Stortingets vedtak. Om man i tillegg tar med poenget om at dagens regjering har gitt mesteparten av både brosme og lange til havfiskeflåten og ribbet kysten - uten engang å sende slikt forslag på høring, ser man konturene av et skummelt bilde.
Man aner hvilken makt havfiskeflåten besitter. Strifeldt og Sjåstad, som åpenbart har glemt både sine velgere og hvor de kommer fra, framstår skremmende kunnskapsløse hva fordeling av ressurser angår.
Det gløder
Nå gløder det langs kysten, og spesielt i hjemfylket til de nevnte to herrer. Folk er forbannet. Sist det var like høy temperatur og glødende langs finnmarkskysten var i 1945.
Politikerne tenker at kystfiskerne i nord er så langt unna makta at man ikke kan gjennomføre opprør. Næringskomiteens leder Willfred Nordlund fra Sp uttaler til Fiskeribladet: «Folk må få lov til å si sin mening, men det er langt fra Finnmark til Oslo. Det er lettere for bønder som bor nærmere Oslo å innta hovedstaden.» Han frykter derfor ikke et fiskeropprør når kvotemeldingen skal voteres over i Stortinget 29. april.
Nordlund kan være trygg på at opprøret fra kysten kommer, om enn ikke til Stortinget i første omgang. Vi forventer faktisk at Nordlund & Co tar til vett. Der Nordlund tenker at kystfiskerne er for langt unna til å utgjøre en trussel – skjønner vi at makta har flyttet seg bort fra folket. Fiskerne og kystfolket er ikke kjent for å rope og skrike i tog veldig ofte.
Raseriet kommer som regel ut på kaiene og i båtene. Der kommer også fødselen til dette opprøret.
Kysten er klar for kamp
Det finnes flere tusen fartøy som får lite å gjøre framover om de lovnadene Sp og Ap har frontet i valgkamp og kvotemelding blir brutt.
Det gir god kapasitet til å blokkere havner, farleder og andre anlegg langs kysten til varierende tidspunkter. En blokade av cruiseskip og skipstrafikk for eksempel til og fra Melkøya vil raskt bli kostbar for staten. Kysten er klar for kamp. Denne gangen sloss vi for livet til samfunnene våre. Kystfiskarlaget har foreløpig ikke deltatt i planlegging av blokader. Men våre medlemmer kommer til å delta, og vi kommer til å følge opp kravene om vår deltakelse.
Vi krever at Stortinget legger bort forslaget om å forfordele havfiskeflåten tredjelandskvoten og at Stortinget vurderer å øke avsetningen til åpen gruppe. Dette er viktig for kystflåten, det er viktig for industrien og det er viktig for de fiskeriavhengige kystsamfunnene. Vi høres fra 30. april.
