Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Norges Kystfiskarlag viser til innføringen av nye krav til sporing- og rapportering for fiskefartøy under 15 meter og den påfølgende risikoen for en økning i antall administrative gebyr og inndragninger fra Fiskeridirektoratet i denne flåten.

Norges Kystfiskarlags landsstyre har engasjert seg i spørsmålet om fiskerens rettsikkerhet i dette strafferegimet, hvilket også har vært en del av bakgrunnen for heisingen av piratflagg på mange fiskefartøy de siste månedene.

Havressurslovens § 54 regulerer adgangen til å foreta administrativ inndragning av fangst. Bestemmelsen lyder som følger:

Fangst eller verdien av fangst som er hausta eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova her, eller deltakerloven, tilfell vedkomande salslag, eller staten dersom fangsten ikkje fell inn under omsetningsretten til salslaget. Dette gjeld utan omsyn til om tilhøvet medfører straffansvar.

Administrativ inndragning

Etter en høring fra Fiskeridirektoratet i 2021 (Høring om forslag til endring av havressurslovens § 54 om administrativ inndragning) ble det innført en hjemmel i § 54 andre ledd for å regulere nærmere i forskrift hvilke overtredelser som skal rammes av administrativ inndragning av fangst og hvilke overtredelser som skal unntas – og erstattes med alternative reaksjoner som veiledning og overtredelsesgebyr:

Departementet kan gje forskrift om a. handsaminga av saker etter første ledd b. kva for føresegner som er omfatta av første ledd c. korleis verdien av fangst etter første ledd skal fastsetjast d. om det kan gjevast vederlag for kostnader ved ilandføring av fangst etter første ledd 2 e. kva salslaga kan bruke midlar som nemnt i første ledd til f. at brot på enkelte føresegner etter første ledd likevel ikkje skal medføre inndraging av fangst. Endeleg vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg, og verdien av fangsten kan krevjast inn ved motrekning i fangstoppgjer. Departementet kan gje forskrift om mellombels tilbakehald av fangstverdi.

Ankepunkt

Et av Kystfiskarlagets viktigste ankepunkt i saken om rettsikkerhet er at Fiskeridirektoratet opererer som både lovgivende og utøvende myndighet innenfor fiskeriregelverket. Dette blir særs problematisk ettersom f.eks. overtredelsesgebyr ikke politianmeldes – dvs. at fiskeren ikke kan benytte seg av muligheten til å nekte å motta et overtredelsesgebyr i favør av en politianmeldelse med påfølgende ekstern etterforskning. Dersom fiskeren ønsker å ta en sak videre etter klageinstansen til Fiskeridirektoratet må hen stevne staten for å få mulighet til å prøve saken for en ekstern domstol. Dette innebærer naturligvis en uforholdsmessig stor økonomisk risiko for mindre rederier.

Videre har det vært diskutert i en del fiskerimedier hvordan fiskeren straffes for feil på landanleggene ved taksering av fangst. Justervesenet hadde i fjor vinter en kontroll på 30 fiskemottak i Nord-Norge der det ble avdekket en rekke feil, herunder feil på vekter, veiefeil og feil bruk av måleutstyr. Slike feil avdekkes kun ved tilfeldig kontroll, men med den konsekvens at fiskeren risikerer å bli bøtelagt for uriktig innmelding av fangst, selv om det er hos mottaket feilen ligger.

Fiskerens rettsvern

Landsstyret i Norges Kystfiskarlag vedtok på bakgrunn av overnevnte følgende i landsstyremøte 10. og 11. mai 2023:

Norges Kystfiskarlag ber regjeringen og stortinget sikre fiskerens rettsvern i arbeidet mot fiskerikriminalitet: - Domstolene, ikke embetsverket, skal definere hva som er straffbare overtredelser i fiskeriene, samt straffenivå.

Ved enkeltvedtak som fattes av Fiskeridirektoratet, herunder straffereaksjoner, må det tilbys en alternativ prosess der fisker kan nekte å vedta straffereaksjonen for så å få behandlet saken av politi og/eller domstol uten å måtte ta ut stevning mot staten.