Sjømateksporten setter stadig nye rekorder. Eksporten for 2023 ligger allerede ca. 16 milliarder høyere enn for tilsvarende periode i fjor, og vi går trolig mot en eksportrekord på rundt 170 milliard kroner for 2024. Det er gledelig, men som enkelte aktører har påpekt så skyldes veksten i stor grad valutaeffekter snarere enn markant etterspørselsvekst.
Det er ikke fullt så gledelig, da man helst ønsker at vekst er et resultat av ting man faktisk kan påvirke selv.
Kronen speiler politikerne
Det er rimelig paradoksalt at nye rekorder i sjømateksporten i all hovedsak er et resultat av kombinasjonen mellom oljepris, handelsbalansen uten olje og gass, norsk penge- og finanspolitikk.
I tillegg tror jeg vi også kan nevne skatte- og avgiftspolitikken samt tilliten og forutsigbarheten til det norske politiske system i denne likningen. Alt dette påvirker valutakursen.
En svakere krone betyr strengt tatt at verden ikke er imponert over Norge for tiden. Et land med i utgangspunktet suverene statsfinanser i forhold til land vi liker å sammenlikne oss med.
I verden sine øyne var vi nok mer attraktive før. Kronekursen speiler norsk politikk og politikerne.
Grunnrenteskatt negativt
Dess mer verden ikke liker oss, jo mer penger tjener vi i hvert fall på sjømateksporten. Kanskje innføringen av grunnrente i laksesektoren faktisk har bidratt til at verden liker oss noe mindre og at kronekursen dermed har falt til et nivå som gjør at økt eksportverdi kompenserer for det tiltenkte skatteprovenyet? En snodig tanke.
Vanskelig å måle, men har lakseskatten bidratt til en svakere krone over det siste året? Definitivt. Det er ikke så galt at det ikke er godt for noe.
Men hvor mye av veksten i sjømateksporten skyldes egentlig valutaeffekter i 2023? La oss for enkelhets skyld anta en 70/30 fordeling mellom euro og dollar i eksportinntektene. Ikke reelt, men ikke langt fra sannheten, selv om det er noe britiske pund og japanske yen inn i der.
Valutavektet er i hvert fall NOK så langt i år dermed cirka 13 prosent svakere enn i tilsvarende periode i fjor. Regner vi da på eksporttallene så finner vi at nesten 60 prosent av veksten i sjømateksporten totalt skyldes en svakere krone så langt i 2023.
For villfanget fisk isolert nærmere 75 prosent. Det er likevel noen prosenter igjen til 100 prosent. Et resultat av at etterspørselssiden er såpass bra at vi ser reell prisvekst på det meste av norsk sjømat. Det er faktorer man til dels kan påvirke selv. Gjennom bærekraftig forvaltning, og ikke minst gjennom tilpassede produkter til konsument av god kvalitet.
Vekstutsiktene
Vi vet at fisk er en del av klimaløsningen, og trendene globalt er at konsumentene blir stadig mer klimabevisste. Det vil stimulere etterspørselen framover. For villfisk er derimot ressursgrunnlaget et uromoment. Det faller, som gir forventninger om realprisvekst.
Fall i global kjøpekraft trumfer dessverre mye på kort sikt. Eventuell eksportvekst kan bli berget av ytterligere kronesvekkelse også neste år. Det gjør kanskje ingenting om verden synes noe mindre om oss totalt sett framover.
Ikke for sjømatsektoren i alle fall, så lenge verden spiser norsk fisk. For Norge er det mer uheldig med stadig svakere krone. I det lange løp er det beste for framtidig eksportutvikling å kunne påvirke vekst gjennom faktorer man selv kan gjøre noe med.
Det gjelder også i sjømatsektoren, uavhengig av kronekurs.
