I fjor fisket norske fiskere 289.000 tonn makrell med en verdi på 3,8 milliarder kroner. I tillegg landet utenlandske fartøy nesten 100.000 tonn makrell til norske mottak. Totalt ble det eksportert makrell fra Norge for seks milliarder norske kroner.
Selv om fangst- og eksportverdiene fortsetter å øke, er ikke alt rosenrødt. Den største utfordringen er knyttet til forvaltning av makrellbestanden.
Hvis Norge i tillegg får bedre handelsbetingelser med Japan, og samtidig klarer å filetere enn større andel av makrellen før eksport, er fremtiden til makrellen langt lysere.
Forhandlinger og bestanden
Kunnskap om størrelsen og utbredelsen av makrellbestanden er nødvendig for å anbefale en totalkvote som gir maksimalt utbytte over tid. Derfor er det gunstig at bestandsforskningen er blitt stadig bedre de siste årene.
Nå er det fire fiskeri-uavhengige tidsserier, i motsetning til en hvert tredje år, som danner grunnlaget for bestandsestimeringen. Tidsseriene består av gyte-, økosystem- og bunntråltokt, samt en merke-gjenfangst-dataserie.
Til neste år anbefaler det internasjonale rådet for havforskning (ICES) en totalkvote for atlantisk makrell på 739 000 tonn, en nedgang på 5 prosent. Kyststatene i Nordøst-Atlanteren har tilsynelatende vært enig om totalkvoten, men ikke fordelingen av den.
Årets første forhandlingsrunde førte heller ikke frem. Konsekvensen har vært og er at fisket har vært høyere enn anbefalt. Hvor lenge fisket har vært høyere enn anbefalt, er forskerne uenig om, men i 2021 ble både størrelsen på gytebestanden og fiskedødelighet de siste årene justert ned.
I fjor anbefalte ICES en totalfangst av makrell på 795 000 tonn, samtidig som summen av kvotene i kyststatene var på 1,1 millioner tonn. Et fiske høyere enn anbefalt er problematisk fordi det i dag fiskes mer makrell enn det som havforskerne estimerer vil gi et maksimalt utbytte over tid.
Hvis kyststatene kommer til en enighet om en bærekraftig fordeling av totalkvoten, slik at det totale fisket blir lik forskernes anbefalinger, vil kvotenedgangen være på 36 prosent.
MSC-sertifisering
Fordi fisket har vært høyere enn anbefalt, mistet makrellen Marine Stewardship Council-sertifiseringen (MSC) i mars 2019. En resertifisering av bestanden vil være positivt fordi MSC-sertifiseringen gir en merverdi på forbrukernivå og industrielt nivå i flere markeder.
En britisk supermarkedkjede kommuniserer eksempelvis til sine kunder at makrellen er fisket av fjerde generasjons makrellfiskere når de ikke kan bruke MSC.
En resertifisering vil sammen med de helsemessige gevinstene av konsum, gjøre den mer attraktiv for europeiske forbrukere.
Marked og tollsatser
Norge skiller seg fra andre fangststasjoner i Nordøst-Atlanteren fordi vi eksporterer en større andel av makrellen til de best betalende markedene i Asia.
Det viktigste markedet for norsk makrell er Japan, hvor dagligvarehandelen står for rundt to tredjedeler av omsetningen. Resten selges via restauranter, skoler og institusjoner.
Tall fra Kontali viser at antall japanske restauranter utenfor Japan er mer enn doblet siden 2015, det har hatt en positiv effekt på etterspørselen. Hvis fisket framover blir på linje med det havforskerne anbefaler, vil fangstvolumet falle og prisene øke.
Derfor er det viktig at næringen fortsetter å utvikle markeder og produkter med betalingsvilje, slik at man kan forsvare høye priser til fisker.
Konkurransen i det asiatiske markedet vil imidlertid kunne øke fordi både EU og Storbritannia har bedre handelsbetingelser med Japan enn Norge.
Norske myndigheter har over flere år arbeidet for å få til en handelsavtale med Japan. Problemet for Norge har vært at Japan allerede har tollfri adgang for majoriteten av sin eksport til Norge.
Filetering
Fryst rund makrell dominerer i dag eksportstatistikken. De siste årene har flere bedrifter i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering satset store beløp på filetering av makrell før eksport.
Gevinsten av filetering vil være betydelig hvis man lykkes i storskala, fordi det vil gi tilgang på verdifullt avskjær som kan brukes i produksjon av fiskemel og fiskeolje, samtidig som det reduserer emballasje og transportbehovet når det kun er fileten og ikke hele fisken skal transporteres til markedet.
Lykkes næringen vil inntektene øke og kostnadene falle.
Makrellen kan bli enda viktigere for norsk fiskerinæring, først og fremst på grunn av økt fileteringsgrad og økt etterspørsel i det asiatiske markedet.
Det viktigste nå er imidlertid at kyststatene blir enig om en bærekraftig fordeling av den anbefalte totalkvoten, fordi det fiskes mer makrell enn det som gir et maksimalt utbytte fra bestanden. Overfisket påvirker både flåten, industrien og oss forbrukere negativt over tid.
