Nå venter vi rekordstore mengder pukkellaks inn fra havet, til fjordene og elvene våre. Ved siste store pukkellaksår i 2021, fikk elveforeninger utvidet tillatelse til fangst.
Alle midler skulle benyttes, fiskefeller, garn, not og sågar harpun, fastslo myndighetene. Flere sjølaksefiskeorganisasjoner søkte om utvidet fisketid, men fikk avslag. Likeså støtte til innkjøp av utstyr og lønn ble avslått for oss.
Potensialet for sjølaksefiske
Samtidig innførte man stans i sjølaksefiske i store deler av landet. Dette halverte antall sjølaksefiskere i 2021.
Men tenk, til tross for denne halveringa av antall sjølaksefiskere, så fanget de få av oss i Norge som fikk lov å fiske, hele 72 tonn pukkellaks! Dette forteller litt om hvilket potensial sjølaksefisket har for å fange pukkellaks.
Sjølaksefiske har siden 60-tallet beskattet pukkellaks hvert år, og slik unngått de store antall pukkellaks i elvene som vi ser nå. Kraftige kutt i fisketid og sesong, samt fredning av hele kysten fra Troms til svenskegrensen, har bidratt til at svært mange fiskere har sluttet. Myndighetene kan ikke undervurdere vår mangeårige innsats med pukkellaks fangst i sjø, før den nådde elvene våre.
Det var først i 2019 at myndighetene fattet interesse for å få pukkellaks i fangstdagbøker og offentlig statistikk etter mangeårig påtrykk fra oss. Først nå får vi tall på vår mangeårige pukkellaksinnsats.
Det virker som om forvaltningen legger kjepper i «propellen vår» og resultatet er at man ikke fullt ut utnytter muligheten sjølaksefisket gir. Vi er klare til å bidra med vår lokale kunnskap og evne til å fange vår andel av de store mengder pukkellaks som nå svømmer i havet og gjør seg klare til sommerens invasjon av våre fjorder og elver.
Hvilket fangstredskap?
I media leser vi nå at det endelig legges et politisk press på forvaltningen for å åpne opp i fiske etter pukkellaks i sjø. Det er vi glade for. Men så er man plutselig usikker på hvilken redskap som skal benyttes.
Det kan selvfølgelig utredes alternative fangstmetoder til kilenot, men hvorfor ikke si tydelig ifra nå, slik at sjølaksefiskerne kan anskaffe nye kilenøter innen 1. juni? Vi har ikke tid å vente om skal vi nå målet om å fiske opp så mye av pukkellaks som mulig i sjø.
Det er for oss, med vår lokale kunnskap, svært vanskelig å ha respekt for en lakseforvaltning der hele kysten fra Troms til svenskegrensen ble stengt for sjølaksefiske i 2021, inkludert Tanafjorden og kysten utenfor. På denne måten fikk pukkellaksen fritt leide til våre elver, og «fylte» Tanavassdraget på over 200 km med arten. Og mindre elver fikk mye død pukkellaks å «håndtere» etter gyting. Elver er ofte drikkevann til hus og hytter, slik som f.eks. Neidenelva.
Alle bør få bidra
Pukkellaksen må fangstes så snart den kommer inn til kysten og inn i fjordene. Da er laksen av topp kvalitet som matfisk.
Hvorfor er ikke sjølaksefiskeorganisasjoner med i kompetansegruppe for tiltak mot pukkellaks? Alle bør få bidra med sin kunnskap.
Vi leser også at nettopp kunnskap om pukkellaksen i sjø savnes av myndighetene. Er ikke vår 50-årige erfaring, og nettopp kunnskap, om fangst og atferd til pukkellaksen i sjø verdt noe? Vi takker imidlertid leder i kompetansegruppa for god dialog og oppfølging.
Det beste må jo være at alle må få best mulig rammevilkår og anledning til å bidra i denne dugnaden. Men da må myndighetene legge til rette for at både vi sjølaksefiskere og interessegrupperinger i elvene på hver sin måte, og med hver sin unike kompetanse, kan fange mest mulig pukkellaks.
Det er bevilget midler til pukkellaksfiske i flere omganger, nå sist i statsbudsjettet.
Vi anmoder herved om at en bit av disse bevilgninger tilpasses å eventuelt anskaffe laksebruk for å kunne være klare til juni.
Vi søker på nytt myndighetene om å få bidra med vår kunnskap – árbemáhttu.
Mot felles mål
Skal man få til dette, må det også settes av en pott penger til oss sjølaksefiskere til innkjøp av kilenøter med mindre masker, og betaling/lønn for å røkte nota oftere for å sikre best mulig kvalitet på pukkellaksen. Samtidig må fiskesesongen utvides og helgefredning opphøre når stimene sig innover fjordene i juni-august.
Ett forslag kan være at ved fiske i helgefredningen, slippes atlantisk laks ut av kilenota. Kilenota bygger på ruseprinsippet og laksen svømmer løs i nota. Av erfaring er dette et meget skånsomt fiske med lite eller ingen garnskader».
Vi sjølaksefiskere er klare!
Er myndighetene klare til å gi oss like rammevilkår som gode tiltak i elvene våre? Sammen får vi det til i elv og sjø. Nå må miljøvernminister Espen Barth Eide vise vei for departement og direktorat slik at byråkratiet arbeider for at alle parter får like vilkår til arbeid mot ett felles mål!
