Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

I 2020 ble det laget en «Bransjestandard – mot avrenning fra sjømattransport på vei», uten at det ser ut til å få ned omfanget, og avrenningen er i ferd med å bli et stort omdømmeproblem for næringen.

Hvorfor er dette fremdeles et problem?

Bjørn Tore Rotabakk, forsker i Nofima Foto: Jan Inge Haga

Fersk fisk som transporteres i Norge er i hovedsak i kontakt med is.

Dette kjøler ned og holder fisken ved en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is, og er en forsikring mot brudd i kjølekjeden.

Utfordringen med smeltevann oppstår når fisken ikke holder 0 grader før den sendes. Varm fisk vil smelte is til vann, og mengden øker proporsjonalt med temperaturen til fisken.

En lastebil med laks har i underkant av 20 tonn fisk, og mellom 2500 til 5000 kg is.

Glatte veier

Simuleringer viser at hvis fisken holder 4 grader ved lasting og transporteres ved 1 grad, vil man få i overkant av 1000 liter smeltevann når isen smelter og kjøler ned fisken.

Dette skjer i hovedsak løpet av det første døgnet, altså i Norge. Vannet renner så ut av lastebilen, og kan føre til glatte veier både om sommeren og vinteren.

Bildet forverres hvis lastebilen ikke har god nok kjøling under transporten, og kan komme opp i 5000 liter hvis alt går galt.

Erfaringsmessig gjør det sjelden det. Et ofte brukt kvalitetskriterium på transporten er at det er is i kassene når kunden får den, og hvis dette hadde vært et stort problem, ville man ha tatt grep. Dessverre ser det ikke ut til at for høy temperatur på fisken ned i kassen blir håndtert like godt.

Enkelt å løse

FHF har finansiert et prosjekt som skal se på løsninger på dette problemet. Teknologisk er dette enkelt å løse.

Ved å installere nok kjølekapasitet på fiskeanlegget, vil man få senket temperaturen på fisken tilstrekkelig, slik at det ikke blir nødvendig å smelte å is for å få senket temperaturen til fisken.

Sub- eller superkjøler man fisken, vil man i tillegg ikke ha behov for is i kassen, og problemet vil være helt eliminert. En annen løsning er å bruke tette kasser.

All fisk som skal transporteres med fly må være i tette kasser, da flyselskapene, forståelig nok, ikke ønsker smeltevann iblandet blod og slim inn i flyene.

Det er også utviklet tette kasser for vanlig transport med lastebil, men begge kasseløsningene er dyrere enn dagens standardkasse med avrenningshull.

Oppsamlingskar

En tredje løsning er å montere oppsamlingskar på lastebilen. Dette er påbudt på Færøyene og Island. Problemet er kapasiteten på denne løsningen, som ikke er i nærheten av å holde 1000 liter. Alle disse løsningene krever investeringer, og det ser dessverre ut til at næringen ikke er villig til å ta kostnaden med å eliminere avrenningen fra fisketransporter.

For å få til en endring, må minst en av to ting skje. Enten må næringen selv se at omdømmet blir så skadet at de tar investeringene som følger frivillig, eller at det kommer regulatoriske endringer som forbyr avrenning og ansvarliggjør både transportør og produsent av fisken. Jeg er redd det er det siste som må til.