Enkelte har vært av den oppfatning at fiskeryrket passer best for mannfolk; det er jo en krevende jobb med mange lange og slitsomme dager – og da må du være barsk! Med andre ord: Ikke noe som passer for kvinnfolk.
Modige jenter
Men det var før tøffe damer som Susanne Mortensen hevet stemmen og tok til motmæle. Hun er en av de modige jentene som de siste årene har snakket om egne erfaringer med trakassering og diskriminering, og som med det bidro til å sette søkelys på en ukultur og uakseptable holdninger i en av våre aller viktigste næringer. «Me too»-bevegelsen fant etter hvert veien inn i også fiskerinæringen.
Dette er jenter som har stått i stormen og tatt en stor belastning, men som også har bidratt til å endre en kultur og legge grunnlaget for at de som kommer etter, skal få det enklere. Og for at fiskerinæringen skal være en trygg arbeidsplass også for alle kvinner.
Susanne Mortensen har fått velfortjente priser for sin innsats, blant annet LOs likestillingspris, æresprisen på Haugesundskonferansen, og ikke minst ble hun kåret til «Årets navn» i Fiskeribladet i 2022.
Viktige steg i riktig retning
Vi har også fått etablert «Hun fisker», en interesseorganisasjon av og for kvinnelige yrkesfiskere, som jeg flere ganger har hatt muligheten til å møte. «Hun fisker» gjør en viktig innsats med å synliggjøre kvinners erfaring og kompetanse inn i fiskerinæringen, og å vise fram gode rollemodeller. Og ikke minst er de viktige for å sikre og ivareta kvinners rettigheter.
Havets Verdiskapere skapte også historie med den første konferansen for kvinner i fiskerinæringen. Dette er viktige steg i retningen mot flere kvinner inn i en mannsdominert næring.
For Arbeiderpartiet er det opplagt at vi må legge til rette for at også kvinner skal trives med å være fiskere. Fisken i havet tilhører folket i fellesskap, og det skal ikke være forbeholdt halve befolkningen – dvs. menn – å ha sitt yrke som fisker. Kampen er ikke over, og vi er fortsatt ikke i mål. Uakseptable holdninger, ukultur og trakassering er en ting; en annen ting er svakheter og mangler i velferdsordninger knyttet til blant annet fødselspermisjon og sykefravær for småbarnsmødre.
For når kvinner trer inn i mannsdominerte yrker, dukker det opp problemstillinger som egentlig har vært der hele tiden, uten at det har vært et problem. Sisilie Skagen er en av dem som har løftet fram noen av disse problemstillingene. For eksempel om du er på havet, og får telefon fra barnehagen om at barnet ditt er sykt og må hentes. Ting som dette kan gjøre det vanskelig å være småbarnsmor og fisker, og sånn kan vi ikke ha det.
Vi må kjempe videre
Det er også viktig at kvinner kan gjøre seg mer gjeldende i styrende organer innen fiskerinæringen, og her må organisasjonene være seg sitt ansvar bevisst.
Som i resten av samfunnet må vi kjempe videre for å sikre likhet mellom kvinner og menn, toleranse og mangfold. For Arbeiderpartiet er likestilling en sentral del av frihetskampen. For selv om vi i Norge har kommet langt, er vi ikke i mål. Det er for langt mellom de formelle rettighetene folk har, og de reelle mulighetene til frihet folk opplever i livene sine. Vi trenger en kraftfull politikk for å oppnå økt likestilling for flere. Enkeltpersoner som Susanne Mortensen skal ikke trenge å kjempe alene, men skal oppleve å stille likt og kunne velge fritt. Derfor må fellesskapet stille opp.
Et samfunn der folk diskrimineres eller der likestillingen er svak, er et samfunn som sløser med sine menneskelige ressurser. Jeg er stolt over at Arbeiderpartiet har vært pådrivere for å kjempe fram kvinners rettigheter, gjennom lovverk og rettigheter, som likestillingsloven, og gjennom ulike velferdsordninger som har gjort at kvinner og menn kan kombinere jobb og familie, som foreldrepermisjon, fedrekvote, amme-fri og barnehageutbygging.
Arbeidet fortsetter
Det var Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering som i sin tid for alvor satte fart på likestillingsarbeidet: Vi fikk kjønnskvotering, lov om svangerskapspermisjon med muligheter for å jobbe kortere dager og å strekke permisjonen ut i tid. Brundtland-regjeringen prioriterte barnehageplasser og la til rette for at begge foreldrene kunne velge å være yrkesaktive.
Dessuten ble det en veldig vekst i antall kvinner som tok høyere utdanning. Arbeidet ble videreført av Stoltenberg II-regjeringen, som blant annet økte fedrekvoten og fortsatte barnehageutbyggingen, slik at vi i dag har tilnærmet full barnehagedekning.
Og arbeidet fortsetter med dagens regjering, med billigere barnehager og SFO og en dobling av bevilgningene til likestilling i budsjettet. Det er også viktig at vi nå har en fiskeri- og havminister som tar arbeidet med likestilling og mangfold i fiskerinæringen på det største alvor.
Nå må vi sammen løfte fiskerinæringen og sikre et mer likestilt arbeidsliv – for havet er for alle, også modige kvinner!
