Miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft står sentralt i forskning og undervisning ved Norges fiskerihøgskole.
Blant annet lærer studentene om FNs bærekraftsmål. Dagens kommentar skal handle om disse globale bærekraftsmålene og gjennomføringen av dem.
Bakgrunnen
I 2015 vedtok de 193 landene i FN sin generalforsamling 2030 agendaen, med 17 mål for bærekraft på ulike samfunnsområder som skal nås innen 2030. Nå er vi halvveis mot 2030. Et betimelig spørsmål er da hvordan vi ligger an i forhold til disse målene og spesielt havmålet.
Vedtaket om bærekraftsmålene i 2015 var inspirert av den vellykkede gjennomføringen av tusenårsmålene vedtatt ved årtusenskiftet. Hovedformålet her var fattigdomsbekjempelse, og perioden fra 2000 til 2015 så store fremskritt på dette området.
De 17 målene som ble vedtatt i 2015 spenner vidt og omfatter blant annet fattigdomsbekjempelse, utdanning, klima og livet i havet. De utgjør et samlet hele – en «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030» som det heter på regjeringens hjemmesider.
De 17 målene er alle utstyrt med delmål («targets»). For å vurdere fremskritt er det utviklet et sinnrikt målesystem med over 200 indikatorer.
Havmålet
Bærekraftsmål nr. 14 om livet i havet sier at vi skal bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Dette er myntet ut i 10 delmål med tilhørende indikatorer, alle med betydelige ambisjoner og noen også med tidsfrister.
Delmål nr. 1 under havmålet er at vi innen 2025 skal forhindre og i vesentlig grad redusere alle former for havforurensing, særlig fra land. Det er ikke en dristig spådom at dette målet neppe vil bli nådd innen tidsfristen.
Delmål nr. 2 sier at vi innen 2020 skal forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte. Også her kan en sette spørsmålstegn – var vi i mål allerede for to år siden? Det er store regionale forskjeller både i tilstand i økosystemer og i kvaliteten på forvaltningen. Men på globalt nivå er det fortsatt et godt stykke å gå her.
Delmål 3 handler om å begrense og håndtere konsekvensene av havforsuring. Her er det ingen tidsfrist, og konsekvensene vil oftest ligge langt frem i tid.
Vitenskapelig samarbeid på dette feltet har økt og vår forståelse av problemet er bedre enn før. Men det eneste som kan avhjelpe forsuringen er reduserte globale utslipp av CO₂, et område der utviklingen går sakte.
Overfiske og uregulert fiske
Delmål 4 handler om fiskeriforvaltning: allerede for to år siden skulle det blant annet vært innført effektive tiltak for å regulere uttak fra fiskebestandene, overfiske skulle vært avsluttet og ulovlig, urapportert og uregulert fiske skulle vært stanset.
Man skulle også ha fått slutt på ødeleggende fiskemetoder og iverksatt vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for at fiskebestandene skulle kunne gi høyest mulig bærekraftig avkastning.
Her er man langt unna måloppnåelse på globalt nivå. Over en tredjedel av verdens fiskebestander er overbeskattet og trenden over tid er negativ.
Ulovlig fiske er det ikke slutt på. Men det er også positive trender: de landene som gjennomfører en vitenskapelig basert fiskeriforvaltning med reguleringer og effektiv håndheving, har jevnt over bærekraftige fiskerier.
Dette gir positive utviklingstrekk: Over 80 % av landingene av fisk kommer nå fra bestander som er bærekraftig forvaltet.
Måloppnåelse?
Ytterligere delmål for hav omhandler blant annet bevaring av 10 % av kyst og havområder innen 2020 – (nesten nådd), innføring av forbud mot skadelige fiskerisubsidier innen 2020 (delvis nådd i 2022) og innen 2030 sikre at de økonomiske fordelene ved bærekraftig bruk av havet i større grad kommer utviklingslandene til gode.
Det finnes også delmål som omhandler forskning, hensyntaken til småskalafiske og gjennomføring av havrettskonvensjonen.
Nøkternt sett er vi altså ikke i rute mot realisering av havmålet med alle delmålene innen 2030, selv om det er noen positive utviklingstrekk.
Det samme bildet ser vi for andre bærekraftsmål, som f.eks. mål nr. 2 om å utrydde sult eller mål nr. 13 om å stoppe klimaendringene.
Det er en rekke forklaringer på dette. Blant annet er en rekke av målene mer preget av ønsketenkning enn av realisme omkring hva som lar seg gjøre i praksis. Det er også et poeng at for lite innsats rettes inn mot konkrete tiltak for å nå målene.
I et globalt perspektiv er kanskje dette det viktigste: det er skorter ikke på ambisiøse dokumenter, men institusjoner og ressurser til gjennomføring er mange steder mangelvare. Brundtlandkommisjonens rapport sa det slik for 35 år siden: «Når det kommer til stykket, handler bærekraftig utvikling om politisk vilje».
