Hvem skal eie fiskebåtene?

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

51 prosent skal være fiskereid. Og fiskerkontrollert.

60 prosent skal være norskeid. Og norskkontrollert.

Stortinget fastsetter hvordan vi skal ha det i landet. Fastsetter lovene.

Statsapparatet, byråkratiet, fiskeriforvaltningen, departementet og direktoratet har ansvaret for at lovens intensjoner blir oppfylt.

Og går det riktig på skeis, har vi rettsapparatet og domstolene.

Slik er et demokrati vi er stolte av å være en del av bygget opp: Lovgivende. Utøvende. Dømmende.

Hva tvisten handler om

Og i Norge har folk flest tillit til at også myndighetene følger de lover og regler som er fastsatt og som blir håndhevet over deg og meg.

Selv den beste kan trå feil. For eksempel kan man slumse litt med tellinga over eierskap og gi noen som ikke er fiskere lov til å kjøpe andeler i et båtrederi. Og overta styringa med fartøyene.

Siden dette kan handle om mange penger – det kan fort være massevis av millioner kroners forskjell om man sitter med styringa som flertallseier, enn om man har en 49 prosent minoritetsandel – er det vel åpenbart at våre myndigheter må rette opp sine feilgrep. Det er ikke lett å finne noe fiskerimyndighetene har gjort i så måte.

Det er dette tvisten om «Malene S» handler om, og som er grunnlaget for det bebudede søksmålet mot staten.

Bankrøveri

I dette eksemplet får man, i strid med hva loven sier, et vedtak fra et direktorat som gir deg adgang til å kjøpe disse aksjene. Til tross for at det fører til at majoriteten blir eid av en ikke-fisker.

Departementet blir obs på dette og kontravedtar at direktoratet har fattet et ulovlig vedtak – og ber om at det ryddes opp.

Nå er det viktig å få slått fast at det ulovlige vedtaket har urettmessig gitt den ene av interessentene en potensiell gevinst på massevis millioner kroner. Og den andre parten, som oppfylte deltakerlovens krav, et potensielt tap på samme beløp – massevis millioner kroner.

Det er penger det også.

Så skjer det noe merkelig. Den parten som har fått vedtak om at ervervstillatelsen gitt av direktoratet er ulovlig, får beholde eierandelen, men må finne en løsning hvor det er fiskere som blir eiere av aksjeposten på permanent basis.

Dette er ikke til å tro.

Vi kan sammenligne det med som om en bankfilial sender mine penger til deg, men når hovedkontoret oppdager feilen får ikke jeg pengene tilbake. Du får beholde pengene ei stund til du har funnet noen som har en sparekonto du kan overføre pengene mine til.

På den måten beholder den som i strid med lov fikk erverve aksjene en potensiell gevinst på massevis millioner kroner. På bekostning av den andre. Det er dette som er konfliktgrunnlaget om «Malene S».

Hvis direktoratet ikke hadde blingsa på loven ville ikke denne situasjonen oppstått. Det kan godt gi grunnlag for en juridisk debatt hvordan det er rett eller galt å gjenopprette en lovlig eiersammensetning, men det er uomtvistelig at det er direktoratets ulovlige vedtak som har påført en part et økonomisk tap på massevis av millioner.

Er det rimelig?

Statlig oppskrift

Hvordan skal man få flyttet de aksjene departementet har sagt du kan beholde selv om de var kjøpt basert på direktoratets ulovlige vedtak. Beholde til du har funnet noen nye eiere som oppfyller lovens krav.

Ikke noe problem. Kjøpet av den ulovligeide aksjeposten sammen med den aksjeposten som er en lovlig eid ikke-fisker andel, gir flertall og full kontroll over selskapet. Så har det seg slik at kjøper av den aksjeposten hvor Fiskeridirektoratet hadde blingsa, og derfor ikke kan få ervervstillatelse, men må finne andre eiere, har familiemedlemmer som er fiskere.

Så her er det grei skuring. Både barnebarn og svigersønner står klar til vederlagsfritt overta aksjer nok til at eiersammensetningen oppfyller lovens formelle krav.

Så da kan de aksjene overføres til to fiskere i familiens skjød, Og vipps, så er de ulovlig eide aksjene blitt lovlige. Og styringen over «Malene S» overtatt av den som ikke fikk erverve aksjene men som fikk beholde posten til noen ervervsverdige var funnet. Svigersønn og barnebarn. Er det noen som tror de vil opponere mot en velgjører som har gjort dem rike?

Er det mulig.

Dette kan fortsatt sammenlignes med som om du ikke selv kunne beholde de pengene mine som feilaktig var sendt deg, men hvis du fant noen i slekta som ville ha litt mer å rutte med, så kunne pengene flyttes dit. Og mine millioner var blitt dine.

Er det greit?

Dette er en statlig utformet oppskrift på hvordan knekke koden for å omgå deltakerlovens krav om fiskereid og fiskerkontrollert flåte.

1. Kjøp 60 % av eierskapet til en båt.

2. Få beskjed om at du bare kan få lov til å erverve 49,9 %

3. Finn deg en fisker som vil gjøre det du sier

4. Overfør 10,1 % til fiskeren

5. Kast det gamle styret, innsett deg selv som ny styreleder og ta kontroll

Dette er «Malene S»-saken – myndighetsoppskrift.

Har vært knallharde

Utenlandsk eierskap i fiskefartøy i Norge er begrenset til 40 %. Også her har vi saker hvor det har vært litt tvilsomt om deler av det norske eierskapet har vært i lomma på den utenlandske investor slik at selskapet reelt er kontrollert av utenlandsk eiere.

Men her har direktoratet vært knallharde og ikke latt tvilen komme tiltalte (utenlandske) til gode.

Det er bra for stråmannseierskap hvor investor «kjøper» seg en fisker eller to og tar kontroll er en omgåelse av lovverket som er satt opp for å sikre en norskeid fiskereid og fiskerkontrollert fiskeflåte.

EØS-kravet om likebehandling gjelder også på dette området innenfor de rammer sektorlovgivning setter. Det innebærer at norske myndigheter må behandle utenlandske fiskebåtinvestorer likt med hvordan man behandler norske investorer.

Det betyr at er man fleksible og ikke så nøye med krav til eierskap og faktisk kontroll, slik som beskrevet foran at håndteringen av «Malene S» har vært, så vil ESA-retten kreve samme «slumsete» behandling av ikke-norske som av de norske tilsvarende sakene.

Kort og vondt

For det første så har vi gjennom «Malene S» fått en fiskerimyndighet utformet oppskrift på hvordan vi kan omgå deltakerlovens krav om fiskereid og fiskerkontrollerte fiskebåtselskaper.

For det andre åpner lemfeldig praksis fra våre fiskerimyndigheter, ved behandling av stråmannlignende eierkonstellasjoner i norskeide selskaper, for at utenlandske investorer kan få kontroll over norske fiskefartøy. I pakt med EØS regler om likebehandling.

Norske fiskefartøy og med det tilgang til norske fiskeressurser er et attraktivt investeringsobjekt. En ressurs av nasjonal betydning. Derfor har vi satt opp et lovvern som skal sikre norskeid og fiskereid og fiskerkontrollerte fiskefartøy.

At det er direktorat og departement som aktivt undergraver dette vernet er tankevekkende. Vondt.

Det er dette «Malene S» handler om.

Johan Williams er engasjert som rådgiver for Malene Skår med flere av eierne i Skårungen AS