Havforskningsinstituttet har kuttet én av tre etapper i det årlige økosystemtoktet i Barentshavet for å møte økte drivstoffutgifter.
Gjennom tirsdagens leder mener Fiskeribladet at dette var feil prioritering, ettersom ett av målene med toktet er å få bedre kunnskap om loddebestanden.
De mer enn hinter om at kuttet var et politisk valg som passet oss godt fordi loddefisket er omstridt. Med andre ord: Vi ønsker ikke å finne lodde.
Det er en påstand uten rot i virkeligheten.
– En konspirasjonsteori
Det er sunt at avisen stiller spørsmål ved våre prioriteringer, men vi sliter med å forstå hva de ønsker å oppnå med å fremsette en konspirasjonsteori.
Økosystemtoktet er vårt viktigste og lengstgående tokt for å overvåke lodda. Den omtalte toktetappen med isbryteren «Kronprins Haakon» nord for Svalbard er en relativt ny del av økosystemtoktet. Det involverer mye logistikk. En isbryter er stor og tung, laget for å bryte is. Det betyr også at den bruker mye drivstoff og at kutt i tokttiden monner mer der enn for våre øvrige fartøy.
For å sikre god dekning av loddebestanden på økosystemtoktet, omprioriterer vi aktiviteten på de to andre fartøyene, «G.O. Sars» og «Johan Hjort» Vi forlenger også innsatsen på «Johan Hjort» med fem dager for å kompensere noe for den tapte tokttiden. Vi får nødvendigvis færre prøver og mindre data om økosystemet i Barentshavet enn planlagt, men kuttet får ikke konsekvenser for kvoterådgivningen på lodde.
Det er riktig som Fiskeribladet sier at vi fikk en ekstraordinær bevilgning på 130 millioner kroner i 2022 – men det er investeringsmidler øremerket byggingen av det nye kystforskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra».
Det er også riktig at vi har fått totalt 1,6 milliarder over statsbudsjettet – et budsjett som skal gå i null. For å få dette til i år, vurderer vi sparetiltak fortløpende med nøye overveide prioriteringer.
