Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Havet er vårt felles spiskammers og matfat. Mat fra havet var inntil oljealderen, hovedkilde til økonomi og ernæring for befolkninga i Norge, og det vil det bli igjen, etter oljealderen. Derfor er det viktig å ta vare på havnaturen og kunnskapene om sammenhengene. Livet i havet er sårbart for klima og menneskelig aktivitet og påvirkning. Føre-var-prinsippet må legges til grunn før nye tiltak og aktører slipper til i matfatet.

Havvind framstilles som den nye oljen, mens det faktisk handler om hasardiøs gambling der innsatsen er maritimt liv, fiskeri og sjømat til for noe som vil bli ubegrenset dyrt og ikke kommer til å virke.

Ragnhild Sandøy, Motvind Nord Foto: Privat



Forsvarlig forvaltning av havområdene krever langsiktighet og solide kunnskaper.
Vi ser med bekymring på regjeringas havvindstrategi som det store eventyret for samfunn og næringsliv. Retorikken minner om da vindkraft på land ble satt i gang, uten et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Konsekvensene ser vi i Fosen-saka og mange andre saker som har påført mange lokalsamfunn og parter store traumer og tap.

Regjeringa åpner områder for havvind trass mangel på kunnskaper om naturverdier, aktiviteter og rettigheter, og uten forvaltningsplaner for kyst- og havområdene.

Føre-var-prinsippet bør være absolutt

Kunnskapsinnhenting tar tid. Regjering og Storting bør ta ansvar, legge planene om havvind til sides og sette i gang et systematisk program for uavhengig registrering og overvåkning av livet i havet og bruken av havet, fra innerst i fjordene til ytterst på fiskebankene. Et solid kunnskapsgrunnlag må ligge til grunn for forvaltningsplaner for havområdene, slik Norge har forpliktet seg til. Det er helt uforsvarlig å forsere havvind.

Vi var mange som skvatt til våren 2022 da Støre og tre euforiske statsråder holdt pressekonferanse om havvind på Vippetangen. Målet om 1500 vindturbiner som skal produsere 30.000 megawatt, omtrent like mye som all energiproduksjon på land i dag, og luftig om kostnader og konsekvenser.

Reaksjonene har vært mange. Men styringspartiene fortsetter for havvind, enda til med storstilt satsing på havvind som fanesak. Solberg-regjeringa lot bygge Hywind Tampen med milliarder fra ordninga «Renere Hav» (!), Støre-regjeringa har lyst ut Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord med søknadsfrist hhv. 4. august og 1. september 2023. Deretter skal de liksom hente inn kunnskaper.

Det ser ikke ut til å være noen grenser

De kaller det fornybar energiproduksjon til havs, gjerne sammen med elektrifisering av petroleumsindustrien og «det grønne skiftet». Ingen har oversikt over kostnadene, og du og jeg som skal betale kalaset.

Lokale yrkespolitikere vil gjerne være flinkeste i klassen. Som Gunnar Wilhelmsen da han personlig sendte brev og ba NVE om å utrede havvind på Malangsgrunnen, i naturreservat og gyteområder, kopla med ammoniakkfabrikk på Tønsnes. Tromsøordføreren vil ikke være dårligere, og vil at Tromsø skal bli havvindhovedstaden i Nord-Norge.
Brevet var sendt uten politisk forankring, og over hodene på lokalsamfunn og næringsliv som vil bli skadelidende.

I vår ble det kjent at Støre i personlige brev til europeiske statsoverhoder har lovet bort gigantiske energimengder, «(...)en stor del ("a significant portion") av de 30 GW vil bli tilgjengelig for eksport til Europa.»

Vindkraft planlagt i Troms og Finnmark Foto: Skjermdump

Ei direktoratsgruppe ledet av NVE, har i 2023 identifisert 20 nye områder som de mener er teknisk egnet for havvind, der interessekonfliktene er relativt lave og som de anbefaler å utrede videre. Fire store områder er foreslått utenfor Troms og Finnmark, alle kommer i konflikt med gamle fiskebanker. Direktoratsgruppa har lagt nye navn der det finnes gamle navn. I 2012 ble 11 kystnære områdene anbefalt for havvind, alle var i konflikt med fiskeri og fuglelivsfredninger.
Kartet viser hvordan de fire foreslåtte lokaliteter for havvind sammenfaller med gamle fiskebanker. Kartografi: Bård S Solem for Motvind Nord.

Vår tids pyramider – ?
Det mangler ikke på store ord og visjoner. Støre sammenligner havvindanlegg med pyramidene i Egypt.
«Frank Bakke-Jensen er du blitt steine tullat?» Rederen i Myreng fisk i Båtsfjord var ikke nådig på facebook da han 24. april fikk se kartet med NVEs forslag til nye havvindområder.

Reaksjonene på havvind er mange og sterke, blant folk flest, fiskere og i kystsamfunnene. Men det er få talspersoner som kommer fram i media. Motforestillinger fikk heller liten plass i den nasjonale havkonferansen Blått kompass, 7. og 8. juni i Tromsø.

Motvind Nord mener satsingen på havvind er sterkt preget av sysselsettingsmål og hastverk, og må stanses.

Feil tiltak og feil rekkefølge

I dag er kunnskapene om livet i havet, bruken av havet og om påvirkningen som havvind har, svært mangelfull. Prosjekter er bygd og andre er utlyst, bestemmelsene er tatt. Deretter skal man hente inn kunnskap, …Forslag om strategisk konsekvensutredning for havvind, (heretter SKU) Olje- og energidepartementet sendte ut forslaget 25. april 2023 med frist for innspill 12. juni. Motvind Nord har gitt vårt innspill i tråd med vårt syn.

Vi mener nye virksomheter som innebærer en risiko for å skade livet i havet, fiskerinæringa og tradisjonell bruk av kyst- og havområdene ikke må tillates. Dette gjelder også havvind. Ord som dialog, avbøtende tiltak og sameksistens er retorikk, er uten faktisk innhold.

Vindkraft med tilhørende kabling til havs kan ikke dokumenteres å ikke skade de marine økosystemene. Virkninger for samfunnsøkonomi er ikke dokumentert. Rettighetene til fiskeriene og kystsamfunnene er ikke vurdert. Kunnskapsgrunnlaget er altså svært mangelfullt. Havvind er ikke forenelig med FNs bærekraftmål.

Om kunnskapsgrunnlaget

Det har gjentatte ganger blitt sagt at åpning av områder for havvind skal basere seg på et godt kunnskapsgrunnlag. Motvind Nord mener at dette er ikke til stede i dag.

Norge har i dag ikke såpass som et kartleggings- og overvåkningsprogram for vannsystemene fra fjord til fiskebanker. Alle ansvarlige myndigheter må derfor nå samarbeide om å sikre et godt kunnskapsgrunnlag om livet i havet.

I SKU er det i stor grad tenkt å basere seg på gjeldende kunnskaper. Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Da blir det uforsvarlig å basere avgjørelser om så omfattende inngrep og virksomhet som havvind er.

Et forsvarlig kunnskapsgrunnlag

Det er store kunnskapshull om havet, om de ulike artene og de tradisjonelle aktivitetene og om rettighetene til havområdene. Dette må det gjøres noe med, det trengs mer enn fine ord, og dette må følges opp med betydelige midler. Kunnskapsinnhenting av den typen som trengs, vil ta lang tid og koste penger.

Vi er allerede langt på etterskudd med det tempoet det legges opp til. Derfor må dette arbeidet starte NÅ. Vi minner om Havforskningsinstituttets rapport Potensielle effekter av havvindanlegg på havmiljøet.

Sjøfugl og marine pattedyr og alle arter som er på vandring, er i dag sterkt belastet. Alt naturmangfold må utredes i forhold til samla belastning og på tvers av landegrenser og territorialgrenser.

Det bør avsettes tilstrekkelige midler for undersøkelser av marine naturtyper, marine grunnkart og dessuten Mareano for områder som vurderes åpnet for havvind.

Det er behov for kunnskaper om:

  • Grunnleggende: Gyte- og oppvekstområder.
  • Trekk- og vandringsveier for fisk, krepsdyr, skalldyr, fugl og sjøpattedyr
  • Havstrømmer - Biologisk mangfold - Fiskeriaktiviteter over lang tid (bygd på historikk og sporingsdata)
  • Rettigheter - Skipsfart og farleder - Sedimentopphoping

Risiko for uønskede hendelser:

  • Forurensing, akutte utslipp og driftsrelatert fra slitasje som Leading Edge Erosion
  • Støy og vibrasjoner
  • Juridiske rammer: Rettigheter - Lovverk - Internasjonale konsesjoner og avtaler
  • Økonomi: Virkninga på strømprissystemet av å føre store mengder ikke regulerbar og kostbar havvind inn i det norske kraftsystemet, er ikke utredet
  • Helhetlige forvaltningsplaner og bærekraftig forvaltning
  • Internasjonale forpliktelser

Statsminister Støre leder det internasjonale havpanelet. På regjeringens nettsider står det:

«Havpanellandene har forpliktet seg til bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Innen fem år skal nær 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av de eksklusive økonomiske sonene være underlagt helhetlige forvaltningsplaner.

Innen 2025! Du leste rett

Å forsere en prosess om havvind, med dramatiske anlegg og inngrep, før man har innhentet et forsvarlig kunnskapsgrunnlag om havmiljø, arter, fiskeri og rettigheter, før et solid juridisk rammeverk som beskytter havet, og før det foreligger helhetlige forvaltningsplaner, er meningsløst og faktisk i strid med internasjonale forpliktelser der Norge ønsker å være i tet.