I en kommentar i Fiskeribladet 4.juni påstås det at digital kontroll ikke er nok til å rydde opp i fiskerikriminalitet. Løsningen som presenteres er å øke antall fysiske kontroller med henvisning til at dette vil være en god investering.
Fiskeridirektoratet er ikke enig i denne analysen.
Det er riktig at Fiskeridirektoratet har begrenset kapasitet til å være til stede når fisk landes. I Norge er avstandene store og det landes fisk mange steder – en ønsket politikk for å bidra til spredt bosetting. Grovt regnet er vi til stede med inspektører ved én av 200 landinger. Det er også riktig at det vil koste mye om kapasiteten til å være til stede skulle økes vesentlig.
Dersom vi for eksempel skulle hatt inspektører til stede ved hver tiende landing, ville et enkelt regnestykke tilsi at vi måtte hatt 1000 nye inspektører.
Fiskeridirektoratets vurdering er at dette ikke vil være en god investering.
Tusen inspektører vil koste samfunnet 1,5 milliarder kroner hvert eneste år. Bare den årlige kostnaden ved en slik økning i antall inspektører, ville vært mer enn nok til å finansiere utviklingen av nødvendige teknologiske løsninger, som ville sikret en automatisert og korrekt registrering av ressursuttaket allerede i redskapet, når fangsten tas om bord eller ved produksjon om bord.
Vi må selvsagt ha kapasitet til å være til stede, men svaret på utfordringene ligger i utviklingen av nye teknologiske løsninger. Her er Fiskeridirektoratet sammen med en rekke samarbeidspartnere allerede i gang med flere prosjekter som skal utvikle slike løsninger, med langt mer begrensede midler.
Bare tenk hvor mye vi kunne fått til om rammene for dette utviklingsarbeidet hadde vært i milliardklassen.
En annen viktig grunn til at økt tilstedeværelse ikke er en god investering, er de stadig mer omfattende kravene og forventningene fra andre lands myndigheter, markeder og forbrukere om dokumentasjon på at fisken er høstet lovlig, er korrekt registrert og at den er etisk å spise. Skal norske myndigheter fremover kunne gå god for den dokumentasjonen næringen legger frem når norsk fisk eksporteres, holder det heller ikke at vi er til stede på hver tiende landing. Derfor er vi helt avhengig av å utvikle digitale løsninger som sikrer korrekt dokumentasjon på ressursuttaket.
En investering i teknologi vil også ha gevinster som strekker seg langt utover bare det å sikre en korrekt registrering av ressursuttaket. Det vil forenkle fiskerens hverdag og gagne deres interesser. Kunnskap om hvor det fiskes, hva som fiskes og hvor store verdier dette gir er viktige verktøy også når vi skal fremme fiskernes behov i saker om arealdeling og sameksistens på havet.
Teknologi gir mulighet til å tenke nytt om hvordan vi forvalter ressursene, og ikke minst vil det bidra til å skape en ny industri med hele verdens fiskerinæring som marked.
