Fisket etter brosme og lange er for første gang regulert med en totalkvote som begrenser hvor mye som kan fiskes i løpet av året. Brosmestoppen kom som en konsekvens av at det ikke er mer igjen av kvoten som er fastsatt for 2023.
Kvoten er ikke fordelt på forskjellige flåtegrupper, og stoppen er derfor gjennomført for alle fartøy.
Hovedkritikken fra Kystfiskarlaget handler om at stoppen i praksis gjør det umulig å drive fiske med bunnline.
Regelen om maks 25 prosent bifangst beskrives som et svært inngripende tiltak for den minste lineflåten, som i praksis vil medføre full stopp i alt fiskeri ut året, med påfølgende konsekvenser for mottaksindustrien.
Hvordan er så situasjonen etter at stoppen ble fastsatt 16. september?
Vi har sett nærmere på tall fra sluttseddelregisteret som viser landinger av fangst med fartøy under 15 meter i området fra Røstbanken til Øst-Finnmark etter stoppen.
– Ikke særlig redusert
Det er ingen tegn til krise dersom vi ser på de samlede fangstene av torsk, hyse, sei, brosme, lange og kveite tatt med både line og garn. Dette utgjør cirka 11.700 tonn, noe som er litt mindre enn i tilsvarende periode i fjor, og litt mer enn i 2021 og 2020.
Det ser derfor ut som om mottakenes tilgang på råstoff ikke er særlig redusert etter stoppen.
Når vi ser på hvor mye som er fisket med line, finner vi at cirka 5900 tonn er tatt i år, mot 7600 i fjor, 7150 i 2021 og 6350 i 2020. Det er derfor ikke foruroligende dårlige linefangster etter stoppen i år.
Ser vi på linefangstene fra Røst til Vest-Finnmark er fangstene helt på høyden med foregående år.
Fra Røst til Malangsgrunnen er fangstene faktisk betydelig høyere enn de siste årene.
Samtidig ser vi en vesentlig nedgang i Øst-Finnmark, her utgjør fangstene cirka 60 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Ser vi på hvor stor andel brosme utgjør av samlede linefangster i Øst-Finnmark, så er den på tilsvarende nivå som fjoråret, cirka fem og en halv prosent samtidig som både torske- og hysefangstene er redusert.
Det indikerer at det ikke er brosmereguleringen som er årsak til nedgangen.
Ti prosent av landingene av linefanget fisk i Øst-Finnmark har en andel brosme som bryter med bifangstreguleringen, noe som i kvantum utgjør cirka fem tonn. I gjennomsnitt utgjør dette 50 kilo brosme per landing.
– Kan være krevende
Vi underslår ikke at nåværende regulering kan være krevende for enkelte aktører. Samtidig er Fiskeridirektoratet forpliktet til å iverksette tiltak for å begrense brosmefangster utover kvoten så mye som mulig.
Bifangstreguleringen er fastsatt etter en avveiing av disse hensynene. Etter vår oppfatning er det ikke grunnlag for noen dramatisk beskrivelse av konsekvensene av brosmereguleringen for fartøy og mottak.
