I forbindelse med innføringen av forskrift om posisjonsrapportering og elektrisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy etterlyser Norges Kystfiskarlag avklaringer vedrørende § 12 «melding om fangst» i forskriften.
Kystfiskarlaget mener derfor det må avklares hvordan Fiskeridirektoratet planlegger å håndheve denne delen av forskriften, og krever samtidig at denne håndhevingen må innrettes slik at fiskeren ikke straffes for feilberegninger.
Feilsortering kan forekomme
Det vises til at taksering av fangst til tider er svært utfordrende og feiltaksering kan skyldes en rekke faktorer som det ikke rimelig kan forventes at fisker skal ta høyde for i estimeringen. Herunder kan det for eksempel nevnes at feil i sorteringen av fiskeslag vil kunne medføre feil i takseringen.
Feilsortering kan særlig forekomme ved mye fisk i bruket, dårlig vær samt plassmangel om bord som gjør det praktisk vanskelig å sortere flere fiskeslag. Mange fiskeslag med volum mindre enn full container av hver art vil påvirke tippekonkurransen svært negativt. Ved dårlig vær risikerer en også mye løs fisk på dekk eller i lasterom. Løs fisk i lasterom, samt fyllingsgrad på containere kan være vanskelig om ikke umulig å ha oversikt over på mange fartøy hvor man ikke har mulighet til å komme seg ned i lasterommet uten å løfte ut containere.
Vann i karet samt halvfulle kar, er ytterligere momenter som gjør det vanskelig for fisker å anslå vekt. Ved bruk av is i containere vil variabel kjernetemperatur på fisken påvirke tinehastigheten og variasjonene kan være betydelig bare på dette faktum. Noen vil kanskje unnlate å benytte is under fiske for å få sikrere taksering av fangsten, men det vil være uheldig siden det senker kvaliteten på fangsten betydelig. Det understrekes at de nevnte momentene er av særlig betydning for fartøy der høvedsmann står alene om bord.
Ikke kun sluttseddeldata
Administrasjonen i Norges Kystfiskarlag har ved flere tilfeller assistert fiskere som har blitt bøtelagt for feiltaksering av kongekrabbe, der fisker opplyser at feilestimeringen skyldes dårlig vær, vann eller is i kar o.l. uten at dette har møtt forståelse hos direktoratet.
I vedtakene fra Fiskeridirektoratet har det ved tilfeller vært henvist til skipperens lange erfaring som fisker som begrunnelse for hvorfor det synes usannsynlig at feilestimeringen er en ærlig feil. Slike tilbakemeldinger oppleves som lite konstruktive da selv den mest erfarne fisker tidvis erfarer store avvik i egen estimering uten at dette skyldes et bevisst forsøk på juks.
De fleste fiskere har et forhold til hvor mye de tror de har om bord, men det er først med fangstrapportering man ser feilmarginen fordi fiskeren da ikke har mulighet til å korrigere sin taksering ved lossing. Først når man ser om man har løs fisk i lasterom, og hvor mye is som har tint, og hvor mange containere det er fisk i, vil man ha et realistisk forhold til hvor mye man har om bord. I og med at fisken skal takseres i rund vekt, må også fisken veies i rund vekt ved kontroll, slik at ikke myndighetene kun ser på sluttseddeldata og beregner rund vekt basert på faktor.
Hvilke vurderinger?
Det har lenge hersket en oppfatning blant yrkesfiskere om at Fiskeridirektoratet operer med en grense på 10% for over- og underrapportering. Denne oppfatningen er basert på konkrete tilbakemeldinger om dette fra Fiskeridirektoratets inspektører som er basert på rettspraksis.
Ettersom Fiskeridirektoratet nylig har gjort kjent at man mener det ikke eksisterer en slik grense, etterlyser Kystfiskarlaget informasjon om hvilke vurderinger som skal ligge til grunn for håndhevelse av fangstmeldingene, særlig hvordan det planlegges å ta høyde for de overnevnte usikkerhetsmomenter. Slik vi ser situasjonen er det mange uskyldige som blir straffet for hver skyldige.
Dette er betenkelig. For at også fiskerne i de minste båtene skal ha et rettsvern, må det legges til rette for at fiskeren kan kreve at saken føres for en domstol som tar en objektiv vurdering av skyld eller grad av skyld.
