Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Sammenhengen mellom at det meste av fiskeindustrien ikke har levelige rammebetingelser og at det fører til nedlagte arbeidsplasser og fraflytting fra landsdelen er det svært mange som har oppdaget. Ikke minst gjelder det Riksrevisjonen.

Bjarne Kristiansen og Helge Morten Steffenakk, tillitsvalgte i Lerøy Norway Seafoods, er ikke i stand til å se at deres arbeidsplasser har blitt subsidiert med milliarder av kroner gjennom det siste tiåret. Dette er milliarder som stammer fra grunnrenten av våre felles fiskeressurser.

At alle vi andre som prøver å skape verdier av fisken vår får et urimelig handikap, det lukker de øynene for. Det oppleves som «skit i kysten og leve oss som er subsidiert av trålkonsesjoner».

Steinar Eliassen

Når en ser på resultatene til Lerøys landindustri med en milliard i minus siden 2010 kan en godt forstå at for eksempel Melbu bruker 70 prosent frosset råstoff. Dette innebærer at 30 prosent er ferskt råstoff som blant annet stammer fra et mottak som Lerøy har overtatt i Bø kommune.

Derfra har de også overtatt en trålkonsesjon. Bø kommune sitter dermed tilbake uten tråler og uten det ferske råstoffet som kystflåten bringer på land! Prisene som Lerøy har betalt for det samme råstoffet har vært så høye at det har nødvendigvis vært subsidiert av tråldrifta. Men skit i resten av kysten.

Eksporttallene for fryst fisk som det blir referert til, er noe spesielle fordi det ikke finnes noen offisiell statistikk for hvilke fartøygrupper som har fanget hvilken fisk. Det finnes heller ingen statistikk for hvor mye fersk fisk fra trålere som er eksportert.

Vi har derfor et begrenset kunnskapsgrunnlag, men at vi møter urimelig billig norsk fersk små og stor torsk i markedet med Lerøy som eksportør, det er dessverre et faktum.

De aktørene på kysten som har overlevd har ingenting imot konkurranse. Men det er en forutsetning at konkurransen er rettferdig.

Ikke minst må en kunne forvente at norske lover og forskrifter overholdes. Forskrifter som ikke har rot i lovgivernes intensjon må nødvendigvis endres slik en må forstå Riksrevisjonens kritikk.