For å redusere fisket på begrensede ressurser bruker mange land fiskekvoter. Norske kvoter kan deles inn i grunnkvoter og strukturkvoter. Fiskeridepartementet og regjeringen har i lengre tid arbeidet med en melding for framtidens kvotepolitikk.
Det er mange penger og regionalpolitikk involvert. Det er ikke bare spørsmål om maksimal bedriftsøkonomisk lønnsomhet for fiskefartøyene, men like mye samfunnsøkonomisk lønnsomhet – ikke minst for å sikre levedyktige lokalsamfunn i Nord-Norge, og i Finnmark i særdeleshet, som er eneste landsdel med grense til Russland.
Bastant motstand
Grunnkvotene er de opprinnelige kvotene til rederiene og oppfattes som evigvarende/tidsubegrensede i motsetning til strukturkvoter, som er tidsbegrensede, for eksempel 20 år. Strukturkvoter er kvoter som er overført fra andre fiskefartøy som er tatt ut av norske fiskerier.
En reduksjon i grunnkvotene, uten økonomisk kompensasjon, vil trolig møte bastant motstand, ikke bare fra rederier i fartøygrupper som ville bli «tapere», men også fra hele fiskerinæringen og fra fiskeriforvaltere. De vil hevde at disse rettighetene og derved kvotene er «evigvarende».
Noen rederier har i realiteten kjøpt disse kvotene i markedet med fiskerimyndighetenes velsignelse. Andre har fått dem gratis fra myndighetene, gjerne etter lang tids bruk før kvoteordningene kom istand. Uansett, ethvert forslag om reduksjon av grunnkvotene, uten økonomisk kompensasjon, ville bli møtt med protester og trolig føre til rettssaker.
Aker Seafoods
De midlertidige strukturkvotene derimot blir avskrevet i rederienes regnskap og vil ved utløpet av tidsbegrensningen, vanligvis 20 år, være tilgjengelig for omfordeling.
I fiskerinæringen er det nok av mange en forventning om at disse skal falle tilbake til samme fartøygruppe, men juridisk og økonomisk står fiskerimyndighetene fritt til å benytte disse kvotene til en bedre måloppnåelse, blant annet regional fordeling og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
I denne sammenheng er det interessant å merke seg at Aker Seafoods ASA (senere Havfisk ASA og nå Lerøy Havfisk AS) i årsregnskapet for 2012 ikke avskrev midlertidige fiskerettigheter (strukturkvoter).
I en fotnote til regnskapet skrev selskapet at disse midlertidige kvotene ville falle tilbake til gruppen etter tidsbegrensningen var nådd; med andre ord at de ville få disse rettighetene (kvotene) gratis tilbake. Finanstilsynet var imidlertid av en annen oppfatning.
Fiskerrettigheter skal avskrives
I en melding i 2014 informerte selskapet om at de var blitt pålagt av Finanstilsynet å avskrive disse midlertidige fiskerettighetene, i tråd med skattelovgivningen.
Finanstilsynet understreket at de var midlertidige og derfor skal avskrives. Avskrivninger fører til lavere skattbart overskudd og skulle derfor være en skattefordel for selskapet.
Kvotene er imidlertid mer verd enn skattefordelen, men man kunne jo fått både i pose og sekk. Med fravær av avskrivning ville man signalisere at man oppfattet kvotene som i praksis evigvarende. Det ville kunne øke sannsynligheten for at de ble nettopp det.
Strukturkvoter
Ved struktureringen ble tidligere en vesentlig andel av den omsatte kvoten inndratt til fiskerimyndighetene og ført tilbake til gruppen/tildelt de fartøy i samme fartøygruppe som ikke inngikk i struktureringsprosessen. Prosentsatsene for avkortning har variert over tid og mellom fartøy/redskapsgrupper.
I starten kunne reduksjonen være opptil 40 prosent (for ringnot – sildefiskeriene) hvis fartøy som anskaffet mer strukturkvote, hørte til i Sør-Norge og avgivende fartøy tilhørte Nord-Norge eller Trøndelag. Dette var til økonomisk fordel for de gjenværende fartøy i nord. For havfiskeflåten er avkortningen senere blitt redusert til 10 prosent i alle tilfeller med overføring av strukturkvoter.
I kystflåten var det tidligere 20 prosent avkortning, men nå er den 10 prosent som for havfiskeflåten. For de gjenværende fiskebåteiere i Nord-Norge, og kystsamfunnene i nord, ville det vært en fordel om avkortningene var størst mulig.
Men for de redere som solgte, eller planlegger å selge, er det en stor økonomisk fordel å ha minst mulig avkortning, aller helst null. Da oppnår de størst kvotegevinst.
Tilbakekjøp av kvoter
Investeringsutgiften i immaterielle eiendeler som strukturkvoter avskrives over kvotens «levealder», vanligvis 20 år. Strukturkvotene kan, etter vår vurdering, juridisk og økonomisk i prinsippet omfordeles når de utløper, gratis fra de rederier som har fått full kostnadsdekning ved avskrivning i regnskapene, til andre fartøy i samme gruppe, eller til andre prioriterte grupper.
Det er også en rekke andre virkemiddel som kan benyttes for å få til en omfordeling av kvoter, både for tidsubegrensede grunnkvoter og strukturkvoter.
Ledige kvoter kan for eksempel auksjoneres bort til høyst-bydende eller man kan bruke virkemiddel som tilbakekjøp-instrumentet («buy-back») til en fastsatt godtgjørelse. De rederier som har hatt 20 års utløpte strukturkvoter kan selvsagt også være med videre i slike prosesser.
Tilbakekjøp har ganske nylig, for et par år siden, vært brukt i landbruksnæringen ved tilbakekjøp av melkekvoter. For å begrense produksjonen av melk for det norske markedet har man fra 1997 brukt produksjonskvoter på liknende måte som fiskekvoter fra 1990 har blitt brukt til å begrense kystfartøyenes fangster av torsk.
I disse tider med Russlands krig mot Ukraina er det all grunn til å styrke næringsliv og bosetting i Nord-Troms og Finnmark. Tilbakekjøp av tidsubegrensede kvoter fra trålere i Sør-Norge med omfordeling til kystfiskerier i de nordligste områdene av landet, kan være del av en slik politikk.
