Kun et fåtall av sakene som blir anmeldt ender med domfellelse. Det er bekymringsfullt.
Anne Orheim fra Arbeidstilsynet og Alf Christian Aarseth Grøtteland fra politiet hadde nylig et innlegg i herværende avis, der de spurte hvem som har ansvaret for å håndtere arbeidslivskriminalitet.
Passende nok er det deres egne institusjoner som står for etterforskningen av den type lovbrudd, men de peker på vi alle har et ansvar. Det er Juristforbundet helt enig i. Men da er det også bekymringsfullt å se a stadig færre saker anmeldes av Arbeidstilsynet til politiet.
Gitt opp å anmelde?
Aftenposten og NRK har avdekket at antallet saker Arbeidstilsynet politianmelder har stupt de siste årene. Fra 134 saker i 2017 til kun 11 i 2022 – en nedgang på over 90 prosent. En gjennomgang viser også at 40 prosent av sakene som blir politianmeldt blir henlagt, nesten like mange ender med forelegg mens kun 6,5 prosent resulterer i domfellelse.
Det er bekymringsfullt at så få av sakene som blir anmeldt av en fagetat, innenfor et prioritert felt, blir prøvet rettslig. Selv om oppklaringsprosenten er relativt høy sett i forhold til mange andre kriminalitetstyper, er det likevel all grunn til bekymring her, som vi skal komme tilbake til. Hva er årsaken til de mange henleggelsene? Og hvorfor later det til at Arbeidstilsynet har gitt opp å anmelde?
Stygg virkelighet
I innlegget beskriver Orheim og Grøtteland en stygg virkelighet på flere av arbeidsplassene de besøker. Utnyttelse av sårbare arbeidstakere, luselønninger og mange overtidstimer. Den typen lovbrudd er heldigvis ikke veldig utbredt i landet, men vi kan heller ikke tillate at det blir det. Derfor er det viktig å Arbeidstilsynet på nasjonalt nivå sørger for å politianmelde forhold, ikke bare gi overtredelsesgebyr.
Til Aftenposten sier Arbeidstilsynet at gebyrene har de selv styring på, «mens anmeldelser gir både en usikker tidshorisont og et usikkert strafferesultat». Men gebyrer skal være et supplement til politianmeldelser, ikke fungere som en erstatning.
God dialog gir godt resultat
Det er bra at det er et godt stykke fra anmeldelse til dom uansett sak. Men det er uheldig om det er slik at Arbeidstilsynet er misfornøyde med hvordan politiet følger opp anmeldelsene, og ser det som mer hensiktsmessig å ilegge gebyrer der anmeldelser burde vært riktige reaksjon.
Dersom feilen faktisk ligger hos politiet, ved at sakene ikke prioriteres høyt nok er det også et problem. I fjor gjennomførte derfor statsadvokatembetene en rekke inspeksjoner av ulike politidistrikt, for å se på hvordan de jobbet med arbeidslivskriminalitet.
Gjennomgangen viser nettopp varierende resultater i de ulike distriktene. Flere steder jobbes det godt med problematikken, men mangelen på ressurser er et gjennomgående tema. Og bruken av de tilgjengelige ressursene.
Politijuristers kompetanse må brukes
Et sentralt funn ved flere av a-krim-sentrene er det faktum at politijuristene må involveres mer i arbeidet. Det kan virke som dette har blitt salderingsposten i kampen om knappe ressurser. Deres kompetanse må brukes på riktig måte for å lykkes med målet.
Eksempelvis ved å opprette og følge tydelige etterforskningsplaner og ved at politijuristers kompetanse innenfor ulike sakstyper blir både benyttet og vedlikeholdt.
Det kan være greit å minne politiet om at Arbeidstilsynet som fagetat i mange saker vil kunne bistå dem både før og under en etterforskning. En god dialog kan være avgjørende for et godt resultat. Uansett er det bekymringsfullt at et så viktig område som bekjempelse av arbeidslivskriminalitet ikke blir bedre fulgt opp, selv når både Stortinget og skiftende regjeringer har sagt at det skal satses på.
